Bråkete tog skal skremme elgen ut av sporet

Vintre med mye snø, lite mat og store dyrebestander, fører til at mange dyr trekker til togsporet. Toget kjører raskt og stille, og kan trenge opptil én kilometer på å stoppe. Det fører dessverre til mange dyrepåkjørsler.

– Påkjørsler av vilt på jernbanen er et stort problem. Det gir store dyrelidelser, og er en stor påkjenning for lokalsamfunn, lokførere, jernbaneansatte og dyreeiere. I tillegg fører det til skader på tog og forsinkelser i togtrafikken, sier Laila Gaup Remmen, strekningssjef på Nordlandsbanen i Bane NOR.

Bane NOR jobber derfor med flere tiltak for få ned antall dyrepåkjørsler. 

– Vi har satt opp mye viltgjerder de siste årene, men det er ikke mulig å gjerde inn hele jernbanen. Vi håper derfor at denne nye teknologien skal hjelpe oss. Resultatene ser veldig lovende ut så langt, sier Remmen.

Tester naturlige og kunstige skremmelyder

Nå har Bane NOR, sammen med forskere fra Ruralis og NIBIO, montert lydutstyr på tre tog som kjører på Nordlandsbanen. Lydene skal skremme vekk vilt fra jernbanesporet før toget kommer.

– Vi tester hvordan dyrene reagerer på de ulike lydene. Målet er å finne de beste lydene som får dyret til å reagere raskt og flykte vekk fra jernbanesporet, forteller Aina Winsvold, forsker i Ruralis.

Lydene som testes er både naturlige lyder som ulvehyl, bjeffing og menneskestemmer, og mer kunstige lyder som sirene og trykkluft. Teknologien virker sånn at lokførerne trykker på en knapp når de ser vilt på eller ved jernbanelinja. Da spiller en forsterker av en av de åtte skremmelydene i 10 sekunder. Dyrenes reaksjon blir filmet og analysert av forskerne. 

Bruker militær høyttaler

Tidligere forsking har vist at tuting fra togene har liten effekt. Dyrene oppfatter ikke hvor tutingen kommer fra, og de får kort tid til å reagere på trusselen. Naturlige skremmelyder som menneskestemmer har vist seg å virke bedre for å få dyrene til å flytte seg vekk. 

– Den siste tiden har vi har jobbet mye for å finne riktig utstyr og metode for å få festet utstyret på togene. Utstyret må tåle høy fart og luftmotstand, og lyden må spre seg godt. Vi endte derfor opp med en høyttaler som også brukes av militæret, forteller Winsvold.

Vil forske på automatisk skremmelyd

Neste skritt er å montere utstyret på flere tog, så forskerne får tilgang til enda mer data. 

– Dyrepåkjørsler er et stort samfunnsproblem, og vi håper på en økt satsting fremover, så vi kan finne effektive og rimelige metoder for å få ned antall dyrepåkjørsler. Vi trenger å teste utstyret og lydene på ulike togtyper som har forskjellige hastighet og støynivå. Da kan vi finne ut av om disse forholdene kan påvirke lyden og dyrenes atferd, sier Winsvold.

Forskerne ønsker også å se på løsninger for automatisk gjenkjenning av vilt, så skremmelyden kan spilles av automatisk. 

– Da kan vi spare verdifulle sekunder som kan redde mange dyreliv. Med automatisk gjenkjenning kan vi også få spilt av en lyd som er tilpasset akkurat det dyret som står på jernbanelinja, om det er elg, reinsdyr eller hjort. For å få til dette trenger vi en økt satsing i hele jernbanesektoren, sier Winsvold.

Hvorfor forskning?

• Dyrepåkjørsler er et stort samfunnsproblem, og det er fortsatt få rimelige og effektive tiltak som både reduserer påkjørsler og ikke lager barrierer for dyrene.
• Gjerder kan være effektive for å unngå påkjørsler, men kan begrense dyrenes bevegelsesmuligheter i landskapet. De fleste gjerder må ha en eller flere åpninger, og det kan være ekstra farlig for dyrene om de kommer på innsiden av gjerdene.
• Det er kostbart både å sette opp og vedlikeholde viltgjerder, og bygge viltoverganger langs eksisterende jernbane.
• Vi vil finne skånsomme og effektive metoder for å få dyrene vekk fra jernbanelinja, og lyder som er tilpasset de ulike dyrene.

Om forskningsprosjektet

• Prosjektet er finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet. Cargonet stiller med et godstog og Bane NOR med to arbeidstog. Mantena og Bane NOR bistår med montering av utstyr.
• Norsk og svensk samarbeid med forskere fra Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskaplige universitet NMBU, Soundscape Studios, Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og EnviroPlanning.
• Løsningen testes nå på CargoNet og Bane NOR sine tog. Forskerne ønsker også å teste utstyret på persontog.