Norges mest øde steder i hver kommune

Drar du til villmarka for å kjæle med din indre Lars Monsen-spire eller samler du på høye fjelltopper og midtpunkt i kommunene? Nå kan du utvide samlelista di med de mest øde punktene i hver norske kommune.

– Det vil sjølsagt være delte meininger om en gammel sti, en varde eller en stake i sjøen er et inngrep som forstyrrer villmark-opplevelsen din. Men på «ødestedene» til Kartverket er du i alle fall så langt unna hus, vei og regulerte vassdrag som du kan komme, sier senioringeniør Martin Egger i Kartverket sin landsdivisjon.

Utregningene er baserte på kartdatabasen N50, som er en del av fellesløsningene for kartdata som Kartverket forvalter på vegne av det norske samfunnet. Dette er grunnlaget som du kjenner fra de populære turkartene Norge 1:50 000.

Mye interessant statistikk

Du finner listen med de mest øde stedene i Norges kommuner på kartverket.no. Listen byr på mye interessant statistikk. Det viser seg for eksempel at:

• Lebesby i Finnmark har Norges mest øde punkt, 14 km fra nærmeste inngrep.
• 12 kommuner har ødestedet mer enn 10 km fra nærmeste inngrep.
• Klepp i Rogaland har det minst øde ødestedet i Norge, bare 290 meter fra nærmeste inngrep.
• Nærøysund i Trøndelag er kommunen med ødestedet lengst unna kommunegrensa (25 km).
• Ingen kommuner har identiske ødesteder, men det er bare 52 meter mellom ødestedene til Våler og Skiptvet i Østfold.
• Kautokeino har sitt ødeste punkt lengst unna en annen kommunes ødested (84 km).
• Bygning er det objektet som oftest ligger nærmest et ødested (185 kommuner), fulgt av vei (63 kommuner).

Ellers kan Kartverket nevne at 82 kommuner har sitt ødested på kommunegrensa, og 11 av disse ligger på riksgrensa. 97 kommuner har ødested på kystkonturen, i mange tilfeller ei øy langt til havs.

13 kommuner har ødestedet på en innsjøkant. Disse og fire til har egentlig sitt ødested i et vann, men Kartverket har altså krevd landjord under beina, sånn at du i det minste kan få planta et flagg.

Blir påvirket av utbygging

– Resultatet er basert på N50 kartdata fra januar 2025, og ny beregning blir gjort om ett år. Ødepunktene må ses i sammenheng med de datasettene vi har brukt, og blir raskt påvirket av endringer, understreker Egger.

Han forklarer at et nytt hyttefelt, en skogsvei eller en vindmøllepark får mye å si i hver enkelt kommune. Dersom det for eksempel blir vindkraftutbygging nord for Lygna, vil ødestedet både i Gran og Vestre Toten flytte seg.

Nye datasett

Listen med de øde stedene blir også endra når nye datasett blir inkludert, som for eksempel «naturskog» som Miljødirektoratet og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) lanserte nylig. En test viste at datasettet ikke tilfredsstiller det Kartverket trenger i lista over øde steder: Dataene blir blant annet klassifiserte etter om skogen er eldre enn 1940, noe som gjør at skog som har krøpet over tregrensa i etterkrigstida, blir klassifisert som «ikke naturskog».

– Det er først ved bruk av data at en oppdager feil og mangler. Kartverket vet for eksempel at vi mangler mange data for stier. Her er vi takknemlige for at folk bruker tjenesten rettikartet.no for å korrigere, eller at kommuner og fylkeskommuner videreformidler når de registrerer lokale turstier, slik Møre og Romsdal nylig har gjort. Det gjør kartene og fellesløsningene for kartdata bedre, sier Egger.

Fakta

Slik har Kartverket regnet

Kartverket har leita og målt seg fram til det punktet med landjord som har lengst avstand til et inngrep.

Som inngrep regnes alt av bygninger, tekniske anlegg, vei, jernbane, lykter, fiskeoppdrett og snøskuterløyper, og dessuten arealtema som alpinbakke, dyrka mark, golfbane og regulerte vann.

Stier (verken merkede eller umerkede) er ikke inkludert på grunn av ujevn datakvalitet. Tunneltraseer og ferjeruter er også utelatt.

N50 kartdata er datakilde i beregningen. Utenlandske data er ikke med.