Norges svar på Robin Hood kommer til en bokhandler nær deg!

Den myteomspunne Gjest Baardsen blir på folkemunne fremstilt som en slags norsk Robin Hood. Trond J. Stavås har brukt 2 000 timer på å lage tegneserie om mestertyven, utbryterkongen, lemsmannen og jentefuten.

   – Hva var det som, unnskyld ordspillet, fengslet deg så voldsomt ved Gjest Baardsen, Trond J. Stavås?

   – Jo mer jeg leste om Gjest, jo mer fascinert ble jeg. Mestertyv, utbryterkonge, pikenes jens og folkehelt! Wow! For en figur! En norsk Robin Hood! Men MIN generasjon vet ikke hvem han er. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Gjest Baardsen skulle bli mitt neste store tegneserieprosjekt!

Stavås innrømmer at det har vært noen utfordringer på manus-siden. For det vanskeligste med Gjest Baardsen, er at det er problematisk å vite hva som er sant eller ikke.

– Derfor valgte jeg samme vinkling som Tancred Ibsens film fra 1939. Jeg ville ha det gøy med MYTEN om Gjest Baardsen. Folkehelten Gjest! Så da kunne jeg bare la meg inspirere av hendelser og personer fra hans liv, og dermed ha masse kunstnerisk frihet til å fortelle den historien jeg vil.

Myteomspunnet skikkelse 

Mytene rundt Gjest Baardsen er mange. Han har blitt fremstilt som en slags norsk Robin Hood-skikkelse, men også som en skruppelløs og opportunistisk tjuv.

– Hvordan tror du egentlig at Gjest var som person?
– Jeg har lest «Jakten på Gjest Baardsen» av Erling T. Gjelsvik som en del av researchen, hvor han «avkler» myten om Gjest. I likhet med Gjelsvik, så tror jeg den ekte Gjest bare var en simpel vinningskriminell, som gjorde alt for egen gevinst, samtidig som han likte å være kjent og beryktet. Jeg tviler på at Gjest fikk «#1 DAD»-kopper i farsdagsgave fra sine mange, dokumenterte «lausunger» omkring i landet …

– Men Gjest var intelligent! Han kunne lese og skrive. Ikke mange kunne det på den tiden. Og han rømte tross alt fra fengsel over 60 ganger. Selvbiografien hans var et gedigent PR-stunt, for å fremstille seg selv som den «folkehelten» han ville bli husket som. Og det funket.

Funker gjør også Stavås egen versjon av historiene om Gjest Baardsen. Og i dette eventyret besøker mestertyven Eidsvoll i 1814, for å stjele selve pennen som grunnloven vår ble signert med ...

– Ja, hadde det ikke vært gøy hvis Gjest, og kjæresten, gjestet Eidsvoll den 17 mai 1814? Sier Stavås.

Svaret finner du i boken, og vi holder en sterk knapp på at du vil svare «Ja»!

Fakta om Gjest Baardsen:

Gjest Baardsen, var født i 1791, ble i 1827 dømt til straffarbeid på livstid. I 1845 ble han benådet av kongen og flyttet til Bergen, der han drev en bokhandel. Myten skal ha det til at han døde i Frille og Dyvekes vinkjeller i 1849. I dag er det et veggmaleri av Gjest på fasaden til utestedet, og hardnakkede rykter sier at det spøker der.

Akkurat som med den ekte Gjest, etter at han hadde blitt benådet av kongen, så finner du boken «Gjest Baardsen» på frifot i en velassortert bokhandel.