Fylker som vedlikeholder veiene, straffes økonomisk

- Mange fylker ønsker å prioritere vedlikehold, men økonomien tvinger dem til å gjøre det motsatte. Vi kan ikke fortsette med et system som lar veiene forfalle, samtidig som de er avgjørende for jobber, utvikling og trygghet i hele Norge, sier Rikard G. Knutsen, fagsjef i OFV.

Mer penger til akutte reparasjoner enn langsiktig vedlikehold

Rapporten viser at forfallet er verst i Vestland, Nordland og Møre og Romsdal. Dårlige dekker, manglende rassikring og forsinkede tunneloppgraderinger er gjennomgående problemer. Samtidig skaper dagens finansieringssystem det rapporten omtaler som «perverse insentiver». Fylker med dårlig vedlikehold får økte midler, mens de som prioriterer oppgradering, får mindre. Store deler av statens bevilgninger fordeles nemlig etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har. Det betyr at jo dårligere veiene er, desto mer penger får fylket til opprusting og fornying.

Et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen advarte i 2022 mot denne effekten og foreslo en ny fordelingsmodell, men regjeringen har valgt å videreføre ordningen – og dermed belønne forfall fremfor vedlikehold.

- Dagens system straffer de fylkene som tar ansvar. Det må endres dersom vi skal sikre trygge og fremkommelige veier i hele landet, sier Knutsen.

Beredskapen står på spill

Ifølge Statens vegvesen er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene mellom 86 og 96 milliarder kroner, samtidig øker klimaendringer med skred og flom presset på et allerede svekket veinett.

- Dårlige veier handler ikke bare om slitt asfalt. Veiene er livsnerven som binder Norge sammen, og fylkesveiene utgjør halvparten av det offentlige veinettet. Når de svikter, rammes både hverdagsreisene, næringslivet og samfunnssikkerheten, sier Knutsen.

Han viser til flere eksempler de siste årene der bygder har blitt isolert, og transport av folk og varer har blitt lammet i dagevis etter at broer har kollapset eller veier har blitt ødelagt av flom, skred og ekstremvær.

- For næringslivet betyr det store tap, men for innbyggere og nødetater kan det være kritisk når hvert sekund teller, sier Knutsen. Også Forsvaret er avhengig av solide veier. I en krisesituasjon må både sivile og militære ressurser kunne flyttes raskt, understreker han.

Vei må bli en valgkampsak i 2025

OFV mener partiene har en historisk mulighet til å ta et oppgjør med problemet i det kommende stortingsvalget og foreslår blant annet:

• En ny fordelingsmodell der midler til veivedlikehold fordeles som en del av det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi fylkene mer forutsigbarhet og sikre at midlene brukes til langsiktig vedlikehold, ikke akutte reparasjoner.
• Økte bevilgninger gjennom rentekompensasjonsordninger, slik at fylkeskommunene har økonomisk handlingsrom til å oppgradere veinettet uten at andre tjenester må lide.
• Større øremerkede midler til blant annet ras- og skredsikring, siden behovet varier mye mellom fylkene. 

– Politikerne snakker mye om beredskap og sikkerhet, men glemmer ofte at veinettet er grunnmuren i alt. Hvis ikke vi vedlikeholder veiene nå, blir det dyrere og farligere i fremtiden. Vi kan ikke akseptere at veiene våre forfaller mens samfunnet krever trygghet og effektiv transport, sier Knutsen.