På flukt igjen: Leger Uten Grenser styrker responsen rundt Goma etter masseflukt

– Det haster med å forbedre levekårene og tilgangen til viktige helsetjenester i områdene folk vender tilbake til, og å øke den humanitære hjelpen. Det er dessverre svært få organisasjoner som jobber i disse områdene i dag, sier Anthony Kergosien. Han leder arbeidet ved de mobile klinikkene i Den demokratiske republikken Kongo.

De siste ukene har landskapet rundt provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu endret seg drastisk. Før de væpnede gruppene M23 og Alliance Fleuve Congo (AFC) tok kontroll over byen i slutten av januar, bodde det om lag 650.000 fordrevne mennesker i midlertidige leirer rundt byen, som i seg selv huset rundt to millioner innbyggere. 

Endeløse køer av mennesker på flukt

Nå er nær sagt alle leirene tømt, etter at de som har tatt kontroll over området, beordret folk til å reise tilbake til hjemstedet sitt. De fleste reiste mot naboprovinser og –land i nord eller vest. På få dager oppsto det endeløse køer av mennesker, motorsykler og minibusser. Folk hadde kun med seg det de kunne bære, og mange fortalte oss at de hadde gått i flere dager uten mat og vann.

– Vi sendte ut team langs fluktrutene for å vurdere helsetjenestene, som raskt ville bli overbelastet av økningen av pasienter. Overalt så vi det samme. Helsetilbud som knapt fungerte før krisen, var nå forlatt, ødelagt eller plyndret, og det er fare for at sykdommer som kolera, m-kopper eller meslinger sprer seg, sier Kergosien.

Leger Uten Grenser har derfor donert utstyr, medisiner og personell til helsesentre  i områdene Nyiragongo and Masisi. Den medisinske nødhjelpsorganisasjonen har også etablert mobile klinikker i avsidesliggende områder for å gi gratis medisinsk hjelp til mennesker som returnerer eller reiser gjennom.

Det haster å oppskalere hjelpen

Et av helsesentrene som Leger Uten Grenser støtter, ligger i Sake, en liten by om lag 25 kilometer vest for Goma. Her har det vært intense kamper de siste årene på grunn av den strategisk viktige plasseringen til byen. Den er et knutepunkt for mennesker som reiser til Masisi i vest, Kitchanga i nord og videre sør til Minova og Sør-Kivu.

– Derfor har vi utført nødreparasjoner på helsesenteret, som fikk store skader i de siste kamphandlingene. Nå utføres det nærmere 200 konsultasjoner her hver dag, hovedsakelig for luftveisinfeksjoner og diarésykdommer. Men vi ser også tilfeller av m-kopper og pasienter som søker hjelp etter å ha blitt utsatt for seksuell vold, forteller Kergosien.

– Vi gjenoppbygde også kolerabehandlingssenteret, og for tiden behandler vi om lag 20 pasienter daglig, legger han til.

Mobile klinikker gir livsviktig hjelp

Fra Sake har vi sendt ut mobile klinikker og støtter andre helsesentre i fjellområdet. Tilgang til gratis helsehjelp er livsviktig for menneskene som vender tilbake. De er i en ekstremt sårbar situasjon, ofte uten penger, mat eller redskaper til å dyrke mat.  

– Jeg kom tilbake til Kabati for en ukes tid siden. Det er fredfullt, men matmangel er et reelt problem. Vi trenger medisiner. De fleste av oss er syke, og mange har diare, spesielt barna, forteller Bigirimana, som bodde to år i Bulengo-leiren.

Matmangel og truende epidemier

– Risikoen knyttet til matusikkerhet er veldig alvorlig. Derfor har vi på nytt startet ernæringsbehandling. I tillegg kommer trusselen fra epidemier som har vært i Goma, sier Kergosien i Leger Uten Grenser.  

Per 26. februar støtter organisasjonens mobile klinikker helsesentre i Buhumba, Kilolirwe, Sake, Kingi, Luhonga og Makombo. I tillegg fortsetter vi å gi helsehjelp ved flere klinikker og sykehus i Nord-Kivu, blant dem sykehusene i Kyeshero og Virunga.

Leger Uten Grenser støtter også flere helseinstitusjoner i Goma som tilbyr grunnleggende helsetjenester, behandling av underernæring og kolera, samt hjelp til ofre for seksuell vold.