Økt antibiotikabruk er bekymringsfult

I regjeringens strategi mot antmikrobiell resistens fra 2024, er det satt et mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 10 prosent fra 2019-nivået. De siste årene har imidlertid utviklingen gått i feil retning.

– Under koronapandemien ble en rekke smitteverntiltak innført, og mange infeksjonssykdommer ble redusert. Dermed falt også bruken av antibiotika. Siden 2021 går antibiotikabruken dessverre oppover igjen. Dette er bekymringsfullt, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Figur 1: Antall definerte døgndoser av antibiotika 2019-24

I 2024 ble det utlevert 25,5 millioner definerte døgndoser (DDD*) antibiotika, sammenlignet med 21,4 millioner DDD i 2021. Tallene inkluderer antibiotika både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det ble brukt 19 prosent flere doser antibiotika i fjor enn i 2021.

Sammenlignet med regjeringens mål, som tar utgangspunkt i 2019-nivået, er det en økning på tre prosent i 2024.

En global helsetrussel

– Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot global helse i dag. Når bakterier blir resistente mot antibiotika, blir det vanskeligere å behandle infeksjoner. Dette kan føre til lengre sykehusopphold, høyere kostnader og at flere dør av infeksjonssykdommer. Derfor er det avgjørende at antibiotika brukes riktig og kun når det er nødvendig, sier Andresen.

Figur 2: Oversikt over endring i antibiotikabruk pr innbygger de siste årene sammenliknet med 2012 (2012=0). (2012 var startpunktet for den forrige handlingsplanen mot antibiotikaresistens, da målet var en 30 prosent reduksjon innen 2020)

* DDD står for definert døgndose, og er en internasjonal måleenhet for antatt gjennomsnittlig døgndose av et legemiddel bruk ved preparatets hovedindikasjon for voksne. Det er mest brukt for å sammenligne utvikling over tid eller mellom ulike legemidler, fordi det ofte finnes mange ulike pakningsstørrelser og styrker av samme legemiddel.