Statens vegvesen hjelper naturen med å utløse skred for å holde vegene åpne og trygge

Tirsdag fikk samferdselsminister Jon-Ivar Nygård teste skredtårnet på E134 ved Haukelitunnelen, da han brukte en app for å utløse skred fra et tårn oppe i fjellsida.

I tillegg til den direkte faren for at skred går over trafikkert veg, kan veger bli stengt på grunn av fare for skred. Men i stedet for å vente på at naturen skal gå sin gang, setter Statens vegvesen i gang omfattende tiltak for å hjelpe naturen ved å bygge skredtårn i terrenget. Fra disse tårnene kan skred løses ut kontrollert ved hjelp av sprengstoff eller gass.

Mer åpent mellom øst og vest

I løpet av året vil de siste av totalt ni skredtårn komme på plass på Haukelifjell. Dermed er en høyfjellsstrekning på rundt 15 kilometer med 5 kjente skredpunkter sikret.

–  E134 er en av livsnervene mellom øst og vest i landet. Det arbeidet Statens vegvesen nå gjør for aktiv skredkontroll spiller godt sammen med de infrastrukturtiltakene vi gjør for å kunne holde fjellovergangene våre åpne gjennom vintersesongen. Vinteråpne veier er viktig for lokalbefolkningen, viktig for øst/vest-forbindelsen, og viktig for næringslivet», sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. 

Sikrer viktigste fjelloverganger

I tillegg til satsingen på Haukelifjell, fikk riksveg 7 over Hardangervidda to nye skredtårn ferdig i fjor. Riksveg 15 over Strynefjellet er en annen viktig øst/vest-forbindelse. Her bygges 6 nye skredtårn i løpet av våren.

Til høsten står riksveg 13 over Vikafjellet for tur. Dette er den av landets mest skredutsatte riksveger, og den fjellovergangen i Sør-Norge som er oftest stengt. Her er planen å få 14 skredtårn på plass før neste vintersesong.

Budsjettet for satsingen i 2024 og 2025 er 60 millioner kroner, hvorav fysiske installasjoner utgjør mellom 50 og 55 millioner.

Aktuelle prosjekter i nord og sør

Andre skredutsatte strekninger som Statens vegvesen vil prioritere med forebyggende snøskredkontroll de neste årene er riksveg 94 Hammerfest, E69 mot Nordkapp og E6 ved Langfjorden i Alta.

I Sør-Norge er E16 ved Vang i Valdres og E39 Votedalen i Sunnfjord strekninger som vurderes som mest aktuelle.

I tillegg til bygging av skredtårn og varslingsanlegg, utvider Statens vegvesen bruken av kunstig intelligens (KI) og droner både i arbeidet med aktiv skredsikring.

Samfunnsøkonomisk nytte

Statens vegvesen har kartlagt over 566 skredpunkter på riksvegnettet, hvor 105 av skredpunkt er sikret. 65 skredpunkt som ikke er sikret har skredfaktorkategori høy, mens 124 skredpunkt har skredfaktorkategori middels. Ved å bruke aktive skredsikringsmetoder for 25 av punktene med skredfaktorkategori høy eller middels, kan vi hindre rundt 50 uforutsette skred i året. Det betyr mer forutsigbar framkommelighet og tryggere veg for transportnæringa og private. Den samfunnsøkonomiske nytten ved disse tiltakene er beregnet til over 100 millioner kroner i året.