– Jeg håper flere vil forske på tjukkhet innenfor samfunnsfag og humaniora

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

– Hva skriver du om i doktorgraden din?

– Jeg skriver om forholdet mellom kjønn- og seksualitetsnormer og tjukkhet, forteller Sunniva Árja Tobiasen, stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen.

– Det innebærer også å undersøke hva slags type kategori tjukkhet er innenfor forskning og hvordan det virker sammen med kjønn og seksualitet. 

Ingen selvfølge å bruke ordet tjukk

Tobiasen har intervjuet 20 personer denne høsten, og er i ferd med å gå gjennom materialet de har fått så langt. Planen er å intervjue til sammen 30 stykker. 

– Jeg intervjuer tjukke personer mellom 25 og 55 år, men har ellers ingen kriterier når det gjelder kjønn, seksuell preferanse eller etnisitet.

– Hva slags spørsmål stiller du?

– Jeg spør for eksempel om hvordan de beskriver seg selv og kroppen sin. Det henger jo tett sammen med hvordan de opplever og forstår tjukkhet, samt hvordan de blir sett og behandlet av omgivelsene og samfunnet, forteller Tobiasen. 

– For mange er det ikke en selvfølge å bruke ordet tjukk. Medisinske termer som overvektig, eller erstatningsord som stor eller kraftig er mer utbredt og akseptert i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Jeg bruker tjukk da det er vanlig innenfor fat studies. Dette forskningsfeltet er blant annet kritisk til sykeliggjøringen av tjukkhet og bruken av medisinske termer for å beskrive tjukke kropper. 

Tjukkhet og seksualitet

Tobiasen ble opptatt av temaet da de skrev masteroppgave om forventet seksualitet.

– Forventet seksualitet eller seksualitetsnormen, er også et tema som er knyttet til tjukkhet, forklarer stipendiaten.

– I seksualitetsnormen ligger det en forventning om seksualitet, og at vi alle opplever seksuell lyst og tiltrekning på omtrent samme vis. Men dette henger også sammen med utseende, vekt og alder. Det å være seksuelt aktiv, blir sett på som det «normale», og vi blir ikke alle møtt med de samme seksuelle forventningene.

Det kan medføre at personer som ikke faller inn under seksualitetsnormen, for eksempel eldre, tjukke eller personer med funksjonsnedsettelse, blir utsatt for deseksualisering eller hyperseksualisering, forteller Tobiasen.

 – Forklar?

– Deseksualisering vil for eksempel si at man kan bli sett på som en som ikke har sex, ikke er seksuelt interessant, eller at ens seksualitet blir latterliggjort. Mens hyperseksualisering betyr at man kan bli sett på som å ha en over gjennomsnittet sterk sexlyst, man kan oppleve fetisjering, objektivisering – eller også å bli utnyttet og misbrukt – fordi man for eksempel er tjukk.

Ifølge Tobiasen er fetisjering kulturelt betinget og kan være en utfordring for personer som er tjukke, for eksempel ved dating.

– Noen opplever at personer er interessert i dem kun fordi de er tjukke, som innebærer at du blir redusert til en egenskap. Tjukkhet blir dermed noe som gjør deg usynlig, og samtidig ekstremt synlig.

USA er den konteksten hvor tjukkhet er mest etablert som en egen forskningskategori innenfor samfunnsforskning og humaniora, forteller Tobiasen.

– Mens i Norge er kroppsvekt og fett noe man først og fremst studerer i et helseperspektiv og ikke i et kultur- eller samfunnsperspektiv.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.