Simulerer fjerning av DNT-hytte
Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.

Fram til nylig ble hele Reinheimen brukt av villrein, og områdene rundt DNT-hytta Pyttbua i Puttbudalen var et kalvingsområde på 1980-tallet. Men økt menneskelig aktivitet har ført til at den folkesky og nær trua villreinen i dag ikke lenger nytter området. Forstyrrelser langs de historiske vandringsrutene hindrer dessuten kontakt mellom de ulike villreinflokkene i Reinheimen.
I forbindelse med at DNT har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering.
NINA-forsker Manuela Panzacchi og kolleger har over flere år kartlagt den samlede belastningen av menneskelige aktiviteter i alle villreinområder, hva som fortsatt er gode og tilgjengelige leveområder og vandringskorridorer for villrein, og for å simulere effekten av mulige tiltak. De kunne derfor simulere effekten av tiltakene vurdert av Nasjonalparkstyret for ulike årstider: 1) stenging av DNT-hytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper, eller 2) stenging av Pyttbua med sti- og løypenettverk pluss stenging av veien og etablering av en parkeringsplass på stedet «Kabben».
– Kartene gir for første gang et fugleperspektiv av hele det økologiske nettverket for villrein i Reinheimen, med kjerneområder for villrein, barrierer og korridorer innimellom. Dette er viktig også fordi det ikke finnes GPS-data for villrein i Reinheimen, sier Panzacchi.
Modellberegningene ser ut til å stemme godt med lokalkunnskap, en database over viltobservasjoner og beliggenheten til gamle fangstgroper.
– Det viser at modellene, som bygger på analyser av GPS data fra de 10 største villreinbestandene i Norge, og er validert på tvers av villreinområdene, kan fungere godt også i områder hvor vi ikke har GPS-data, sier Panzacchi.
Øker sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen innenfor villreinområdet
– Resultatene viser at scenario 2, der alle de foreslåtte tiltakene gjennomføres, er det mest effektive med god margin. Det forventes å både øke størrelsen på egnet leveområde og sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området gjennom hele året, men spesielt under kalvings- og migrasjonsperioden.
– Velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak kan ha stor betydning for bestandens fremtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut, sier Panzacchi.
Bakgrunn for videre diskusjoner om tiltaksplaner
Panzacchi understreker at modeller først og fremst gir et objektivt, høyoppløselig kunnskapsgrunnlag over eksisterende og mulige forbindelser mellom kritiske områder, og samlet belastning i Reinheimen. Dette kan tas med i videre diskusjoner med ulike aktorer for å forbedre tilstanden til villreinen jmf. Stortingsmelding for Villrein.
For at villrein skal gjenoppta bruken av tapte kalvingsområder og migrasjonsruter må dyrene føle seg trygge i området. Samene bruker begrepet «beitero». Derfor anbefaler forskerne å være ambisiøs når det gjelder avbøtende tiltak.
– Scenario 2 er et viktig tiltak rettet mot en kritisk flaskehals, men det er viktig å huske at målet er å holde forstyrrelser i nærområdet på et minimum, særlig i kalvingsperioden og tidlig på sommeren. Dette kan innebære at flere tiltak kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Vi håper at kartene og resultatene som viser den samlede belastningen fra ulike menneskelige aktiviteter kan understøtte en god dialog med flere aktører for å finne de mest effektive løsningene for å sikre bestandens levedyktighet, sier Panzacchi.
Les mer:
Se nett-appene
NettApp for villrein i Norge: https://reindeermaps.nina.no/
NettApp om habitattap: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway
Les også:
Kan vi åpne gamle villreinruter i Rondane ved å fjerne turisthytter, stier og veier?
Laget dashbord for villreinforvaltning (desember 2023)
Kontakt: Manuela Panzacchi
Nøkkelord
Kontakter
Manuela PanzacchiNINA
Tel:909 11 097manuela.panzacchi@nina.noBilder




Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Nå vet vi mer om hvor mye tamrein bjørnen spiser3.4.2025 07:45:00 CEST | Pressemelding
Ny forskning gir bedre oversikt over hvor mye tamrein en bjørn faktisk spiser, og hvilke bjørner som gjør skade. Kunnskapen gjør det mulig å beregne erstatningen for drepte tamrein mer presist.
Antall bjørner i Norge fortsetter å øke2.4.2025 11:31:54 CEST | Pressemelding
I fjor ble det påvist 191 brunbjørner i Norge. Dette er det høyeste antallet påvist siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.
Irske havørner på egne vinger26.3.2025 13:34:08 CET | Pressemelding
Siden 2007 har nøyaktig 200 norske havørnunger fått et nytt hjem i Irland. Til sommeren sendes siste ungekull over til den grønne øya, det markerer slutten på gjeninnføringen.
Her er sykdommene som kan true fjellreven26.3.2025 07:35:00 CET | Pressemelding
Smittsomme sykdommer kan skape uforutsette problemer for fjellreven. Nå har forskere kartlagt virus, bakterier og parasitter som utgjør en trussel mot bestandene i Fennoskandia.
Oppdaget dansende bladlus i barnehage20.3.2025 09:51:26 CET | Pressemelding
Midt i Oslo sentrum dukket fremmede, dansende insekter opp. Trolig har de haiket med et juletre fra Danmark.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom