Simulerer fjerning av DNT-hytte
20.2.2025 10:06:56 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.

Fram til nylig ble hele Reinheimen brukt av villrein, og områdene rundt DNT-hytta Pyttbua i Puttbudalen var et kalvingsområde på 1980-tallet. Men økt menneskelig aktivitet har ført til at den folkesky og nær trua villreinen i dag ikke lenger nytter området. Forstyrrelser langs de historiske vandringsrutene hindrer dessuten kontakt mellom de ulike villreinflokkene i Reinheimen.
I forbindelse med at DNT har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering.
NINA-forsker Manuela Panzacchi og kolleger har over flere år kartlagt den samlede belastningen av menneskelige aktiviteter i alle villreinområder, hva som fortsatt er gode og tilgjengelige leveområder og vandringskorridorer for villrein, og for å simulere effekten av mulige tiltak. De kunne derfor simulere effekten av tiltakene vurdert av Nasjonalparkstyret for ulike årstider: 1) stenging av DNT-hytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper, eller 2) stenging av Pyttbua med sti- og løypenettverk pluss stenging av veien og etablering av en parkeringsplass på stedet «Kabben».
– Kartene gir for første gang et fugleperspektiv av hele det økologiske nettverket for villrein i Reinheimen, med kjerneområder for villrein, barrierer og korridorer innimellom. Dette er viktig også fordi det ikke finnes GPS-data for villrein i Reinheimen, sier Panzacchi.
Modellberegningene ser ut til å stemme godt med lokalkunnskap, en database over viltobservasjoner og beliggenheten til gamle fangstgroper.
– Det viser at modellene, som bygger på analyser av GPS data fra de 10 største villreinbestandene i Norge, og er validert på tvers av villreinområdene, kan fungere godt også i områder hvor vi ikke har GPS-data, sier Panzacchi.
Øker sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen innenfor villreinområdet
– Resultatene viser at scenario 2, der alle de foreslåtte tiltakene gjennomføres, er det mest effektive med god margin. Det forventes å både øke størrelsen på egnet leveområde og sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området gjennom hele året, men spesielt under kalvings- og migrasjonsperioden.
– Velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak kan ha stor betydning for bestandens fremtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut, sier Panzacchi.
Bakgrunn for videre diskusjoner om tiltaksplaner
Panzacchi understreker at modeller først og fremst gir et objektivt, høyoppløselig kunnskapsgrunnlag over eksisterende og mulige forbindelser mellom kritiske områder, og samlet belastning i Reinheimen. Dette kan tas med i videre diskusjoner med ulike aktorer for å forbedre tilstanden til villreinen jmf. Stortingsmelding for Villrein.
For at villrein skal gjenoppta bruken av tapte kalvingsområder og migrasjonsruter må dyrene føle seg trygge i området. Samene bruker begrepet «beitero». Derfor anbefaler forskerne å være ambisiøs når det gjelder avbøtende tiltak.
– Scenario 2 er et viktig tiltak rettet mot en kritisk flaskehals, men det er viktig å huske at målet er å holde forstyrrelser i nærområdet på et minimum, særlig i kalvingsperioden og tidlig på sommeren. Dette kan innebære at flere tiltak kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Vi håper at kartene og resultatene som viser den samlede belastningen fra ulike menneskelige aktiviteter kan understøtte en god dialog med flere aktører for å finne de mest effektive løsningene for å sikre bestandens levedyktighet, sier Panzacchi.
Les mer:
Se nett-appene
NettApp for villrein i Norge: https://reindeermaps.nina.no/
NettApp om habitattap: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway
Les også:
Kan vi åpne gamle villreinruter i Rondane ved å fjerne turisthytter, stier og veier?
Laget dashbord for villreinforvaltning (desember 2023)
Kontakt: Manuela Panzacchi
Nøkkelord
Kontakter
Manuela PanzacchiNINA
Tel:909 11 097manuela.panzacchi@nina.noBilder




Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Å overvåke restaurert natur har stor verdi for framtidige prosjekter25.2.2026 15:43:58 CET | Pressemelding
På Hjerkinn er naturen gradvis i ferd med å ta de restaurerte områdene tilbake. Systematisk overvåking over tid gir oss kunnskap om hva som har fungert godt og hvorfor
Her ser du hvor mye laks og sjøørret det er i elvene våre24.2.2026 11:51:22 CET | Pressemelding
Hvor mange laks og sjøørret gyter i elvene langs kysten vår? Nå finner du bestandstall fra 149 vassdrag samlet på ett sted.
Villreinkalver dør allerede før fødselen17.2.2026 13:24:11 CET | Pressemelding
Har rovdyra skylda for at så få villreinsimler har kalv? Ny forskning tyder på at bildet er mer nyansert.
Har påvist 51-55 ulver i Norge hittil i vinter13.2.2026 09:30:29 CET | Pressemelding
Påfyll av snø etter nyttår har gitt bedre sporingsforhold etter ulv på Østlandet. Så langt i vinter er det påvist 51-55 ulver i Norge, hvorav 32-34 kun i Norge. I Østfold er det dokumentert en ulveflokk med valpekull i Boksjøreviret.
Slik kan naturen bli tilgjengelig for flere barn med funksjonsnedsettelser11.2.2026 13:21:43 CET | Pressemelding
Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i enda mindre grad enn andre barn i friluftsliv. Fysiske hindringer er ikke den eneste barrieren, viser ny forskning.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom