Biodrivstoff av avfall og rester mangler dokumentasjon

I en kontroll av omsetningskravene for biodrivstoff avdekket Miljødirektoratet en omfattende feilrapportering av biodrivstoff laget av avfall og rester av dyrefett. Bruk av dyrefett som ikke er avfall og rester kan gi økte globale utslipp og tap av natur, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

I 2024 avdekket Miljødirektoratet brudd på dokumentasjonskrav for ett parti biodrivstoff laget av dyrefett fra USA. Miljødirektoratet har derfor i etterkant kontrollert alle partier med denne typen biodrivstoff tilbake til 2017. Resultatet viser at feilen omfatter rundt 1,3 milliarder liter biodrivstoff som er rapportert brukt i perioden 2017 til 2023. Dette betyr at en stor del av biodrivstoffet som har vært brukt i Norge ikke kan sies å være laget av avfall og rester, slik som tidligere rapportert.  

Omsetningskravene pålegger drivstoffomsettere å selge en viss mengde flytende biodrivstoff per år. Kravene pålegger også bruk av biodrivstoff laget av råstoff som ikke konkurrerer med mat- og fôrproduksjon, for eksempel dyrefett som er avfall og rester. Dette er fordi biodrivstoff som konkurrerer med mat- og fôrproduksjon i verste fall kan føre til tap av natur og økte utslipp globalt. Drivstoffomsettere som skal oppfylle omsetningskravene må rapportere hvilke typer biodrivstoff de selger årlig. Omsetterne må kunne dokumentere at biodrivstoffet er laget av avfall og rester.  

Mangelfull dokumentasjon 

Dokumentasjonen som selskapene har lagt fram for Miljødirektoratet har kommet fra to amerikanske drivstoffprodusenter. Selskapene har også lagt fram dokumentasjon på at PwC Norge har utført en kontroll hos biodrivstoffprodusentene.  

Miljødirektoratets gjennomgang viser at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at biodrivstoffet er laget av dyrefett som er avfall og rester. Dokumentasjonen beskriver ikke hvordan produsentene og råstoffleverandørene deres skiller mellom ulike typer dyrefett, slik regelverket krever. Fordi det er uklart hvilken type dyrefett de aktuelle partiene biodrivstoff er laget av, må det regnes som konvensjonelt biodrivstoff og ikke biodrivstoff laget av avfall og rester.  

Felles for de innrapporterte partiene er at det har blitt brukt egen dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriterier. Denne typen dokumentasjon krever betydelig mer kompetanse og arbeid av drivstoffomsetterne og revisorer enn ved bruk av en godkjent sertifiseringsordning.  

Faktaboks:  

Råstoff som ikke er i konflikt med mat- og fôrproduksjon er gitt på en liste i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. På listen står blant annet avfall fra industri, avfall og rester fra skogbruk, brukt frityrolje og dyrefett som er avfall og rester. Biodrivstoff laget av råstoff som ikke er på denne listen, regnes som konvensjonelt biodrivstoff.  

Dyrefett deles inn i tre kategorier. I kategori 1 og 2 inngår dyrefett som regnes som avfall og rest. Det er derfor bare biodrivstoff laget av dyrefett kategori 1 og 2 som pålegges i omsetningskravene. Biodrivstoff laget av dyrefett i kategori 3 blir regnet som konvensjonelt biodrivstoff, fordi råstoffet kan brukes til andre mer høyverdige formål, som mat til dyr.  

Les mer om biodrivstoff på våre sider: Biodrivstoff i Norge - miljodirektoratet.no 

Stort omfang  

I perioden 2017-2023 har rundt 1,3 milliarder liter biodrivstoff laget av dyrefett fra USA blitt rapportert som laget av avfall og rester. Det tilsvarer 30 prosent av alt biodrivstoff rapportert siden 2017, og omtrent halvparten av alt biodrivstoff som er rapportert som avfall og rester.  

Figuren under viser omfanget av biodrivstoffet som er omfattet. Andelen biodrivstoff laget av råstoff som ikke konkurrerer med mat og dyrefôr er vist med mørkegrønn. Andelen biodrivstoff i kategorien "Feilrapportert dyrefett (konvensjonelt)" i oransje, viser biodrivstoffet som tidligere var rapportert inn som avfall og rester, men som ikke lenger faller inn under denne kategorien på grunn av manglende dokumentasjon.

Totalt ti omsettere har rapportert inn dette biodrivstoffet som biodrivstoff basert på avfall og rester. Samtlige omsettere har derfor ikke nådd omsetningskravene. Omsetterene som har rapportert inn biodrivstoff med mangelfull dokumentasjon er:  

• Circle K  

• St1 

• Uno-X 

• Esso 

• Bunker Oil  

• Preem 

• Eco-1 

• Driv Energi 

• Energifabriken 

• MH Service 

Miljødirektoratet ser alvorlig på feilen  

Miljødirektoratet ser alvorlig på at store mengder biodrivstoff er innrapportert som produsert av avfall og rester uten at det foreligger dokumentasjon på det. Omsettere av drivstoff er ansvarlige for å sørge for at det finnes dokumentasjon på at biodrivstoff som brukes i omsetningskravene er i tråd med regelverket. Biodrivstoff har ofte lange og komplekse verdikjeder, med mange involverte aktører. Det er viktig at omsetterne har gode systemer for dokumentasjon og kontroll. 

Fra 1. januar 2025 ble det innført overtredelsesgebyr for brudd på omsetningskravene. Miljødirektoratet kan ikke ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser begått før dette tidspunktet, men har nå flere virkemidler for å sanksjonere brudd framover.  

Vårt fokus nå er på å sikre fremtidig etterlevelse av regelverket. Vi vil blant annet styrke veiledningen på råstoffklassifisering og dokumentasjon. Vi ser også at denne saken har ført til økt bevissthet i bransjen. Videre, har Miljødirektoratet påpekt at dagens mulighet til å bruke egen dokumentasjon bør vurderes på nytt ved eventuell gjennomføring av det reviderte fornybardirektivet. 

Som følge av at biodrivstoffet som er omfattet av denne saken ikke er klassifisert riktig, vil vi også oppdatere statistikken over biodrivstoff rapportert i perioden 2017-2023.