Dødelighet i lakseoppdrett litt ned i 2024
I 2024 var dødeligheten hos oppdrettslaks i sjøen på 15,4 prosent, ned fra 16,7 året før. Ifølge månedlige rapporteringer av tapstall ble det registrert 57,8 millioner døde oppdrettslaks i sjøfasen i 2024. Dette er tall oppdretterne selv har meldt inn til Fiskeridirektoratet.

-Tallene viser at den oppgangen vi har hatt i dødelighet de siste årene heldigvis ikke fortsatte i 2024. Om dette er starten på en ny trend er for tidlig å si, men vi ser at mange oppdrettere jobber målrettet med ulike strategier for å få ned dødeligheten, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.
Dødeligheten (også kalt dødelighetsrisiko) for oppdrettslaks i sjøfasen på 15,4 prosent i 2024 er omtrent på nivå med tallet for 2021. Antall døde oppdrettslaks i sjøfasen i 2024 var 57,8 millioner, som er en nedgang fra 62,8 millioner i 2023. Det er likevel høyere enn i 2022. Det kan komme endringer i tallgrunnlaget for 2024 på grunn av etterrapporteringer. Dette kan gi noen mindre korreksjon på disse overordnede tallene.
Den største årlige nedgangen i dødelighet sees i produksjonsområde (PO) 2 Ryfylke og PO3 Karmøy til Sotra: PO2 hadde 22,4% i 2023 og 12,2% i 2024 (endring på -10,2 prosentpoeng) og PO3 hadde 25,7% i 2023 og 17,5% 2024 (endring på - 8,2 prosentpoeng). PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag hadde høyest dødelighet i 2024 med 22,4 %, opp fra 16,3 % i 2023.
PO4 (Nordhordaland til Stadt) hadde en dødelighet på 20,2 %, litt opp fra året før. PO-ene i Nord-Norge har stort sett litt nedgang, men i PO11 (Kvaløya – Loppa) er det litt opp fra 9,8 til 10,2 % og PO12 (Vest-Finnmark) er opp fra 12,7 til 14,2 %.
En god indikator
Veterinærinstituttet benytter en veldokumentert og etablert metode for å beregne årlig dødelighet. Det blir gjort ved å beregne en gjennomsnittlig dødelighetsrate for hver måned som legges sammen til en årlig rate. Denne kan gjøres om til årlig dødelighetsrisiko som oppgis i prosent. Metoden tar hensyn til at mengden fisk i merdene varierer gjennom året, og gir et godt bilde av situasjonen på anleggene gjennom den aktuelle perioden og er derfor en god indikator på fiskehelse og fiskevelferd.
- Hva som ligger bak dødelighetstallene i 2024 og andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk, vil vi komme tilbake til i Fiskehelserapporten, sier Sommerset.
Fiskehelserapporten skal legges fram under FriskFisk-konferansen i Tromsø 11. mars. Her finner du mer informasjon om arrangementet og påmelding.
Årlig dødelighet i prosent hos oppdrettslaks (sjøfasen) per produksjonsområde:
Produksjonsområde (P.O.) Nummer |
P.O. |
2024 |
2023 |
1 |
Svenskegrensen til Jæren |
19,2 % |
7,7 % |
2 |
Ryfylke |
12,2 % |
22,4 % |
3 |
Karmøy til Sotra |
17,5 % |
25,7 % |
4 |
Nordhordland til Stadt |
20,2 % |
17,9 % |
5 |
Stadt til Hustadvika |
16,7 % |
16,9 % |
6 |
Nordmøre og Sør-Trøndelag |
22,4 % |
16,3 % |
7 |
Nord-Trøndelag med Bindal |
14,4 % |
11 % |
8 |
Helgeland til Bodø |
11,6 % |
17,6 % |
9 |
Vestfjorden og Vesterålen |
9,1 % |
13 % |
10 |
Andøya til Senja |
12,2 % |
13,8 % |
11 |
Kvaløya til Loppa |
10,2 % |
9,8 % |
12 |
Vest-Finnmark |
14,2 % |
12,7 % |
13 |
Øst-Finnmark |
4,1 % |
5,3 % |
Kontakter
Ingunn SommersetAvdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferdVeterinærinstituttet
Tel:92616360Lars QvillerForsker ved epidemiologisk seksjon Veterinærinstituttet
Tel:95257741Bilder

Om oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Mange tilfeller av Salmonella hos katt tidlig på året20.2.2025 21:05:36 CET | Pressemelding
Så langt i 2025 (1. januar - 20. februar) har Veterinærinstituttet påvist 40 tilfeller av Salmonella Typhimurium hos katt. I fjor ble det i den samme perioden bare registrert to tilfeller.
Prion ved sporadisk skrantesjuke hos elg og hjort finst spreidd i dyrekroppen24.1.2025 12:10:00 CET | Pressemelding
Ein ny studie utvidar forståinga av kvar i dyrekroppen prion kan finnast hos hjort og elg med sporadisk skrantesjuke (CWD). Ved hjelp av smitteforsøk og materiale frå norske hjortedyr med denne varianten av sjukdommen, har forskarane òg vist at CWD-smitten kan overførast eksperimentelt frå muskelvev til mus.
Oter har fått påvist høgpatogen fugleinfluensa24.1.2025 10:45:00 CET | Pressemelding
Veterinærinstituttet har påvist høgpatogen fugleinfluensa (HPAI) hos ein oter i Tromsø kommune. Dette er første gong HPAI blir påvist hos oter i Noreg.
Høypatogen fugleinfluensa påvist hos gaupe20.12.2024 15:03:30 CET | Pressemelding
Det er påvist høypatogen fugleinfluensa (HPAI) av subtypen H5N5 hos en ung gaupe i Burfjord, i Kvænangen kommune. Gaupen er trolig smittet etter kontakt med syk eller død fugl.
Er du veterinær i hestepraksis? Vi trenger din hjelp19.12.2024 14:08:57 CET | Pressemelding
Et nytt prosjekt skal undersøke hvor ofte det såkalte «abortviruset», ekvint hestevirus type 1, forekommer hos hester i den norske og svenske hestepopulasjonen. Derfor er det er behov for hjelp fra deg som er veterinærer i hestepraksis.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom