Norske filmer "usynlige" på strømmetjenester
Hvor synlige er norske filmer på de kjente strømmetjenestene sammenlignet med hvor synlige de er på kino? Det har professorene Roel Puijk og Audun Engelstad på Universitetet i Innlandet sett nærmere på, og konklusjonen er ikke spesielt oppløftende.

Digitale strømmetjenester har gitt oss tilgang til en stor mengde filmer. Vi kan velge og vrake, og få alle filmene rett inn i stua – eller er det egentlig slik?
– Norske filmer har gode kår på kino, men på strømmetjenester må de kjempe en hard kamp om oppmerksomheten, viser undersøkelsen Puijk og Engelstad har gjort.
De to har sett på hvilke norske filmer noen av de største strømmetjenestene i Norden tilbyr på sine nettsider.
Beskjeden plass på strømmetjenestene
Puijk og Engelstad har med støtte fra Medietilsynet undersøkt hvor synlige norske filmer er hos noen av de største strømmetjenestene i Norden, nemlig TV 2 Play, Altibox, Viaplay, Vega hjemmetjeneste, Telia Play og SF Anytime.
Det de har gjort er å se på utstillingsvinduene for film på sidene deres – det vil si hvilke spillefilmer de viser fram på sine norske hjemmesider for film. Dette gjorde de i uke 43 og 47 i fjor.
Strømmetjenestene viser hva de tilbyr gjennom små filmplakater og kortfattet informasjon om filmen.
– Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at mer enn halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA enten som hovedprodusentland eller som co-produsent med amerikansk kapital, forteller Roel Puijk som har ledet arbeidet med denne undersøkelsen.
Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under ti prosent i de to periodene som er undersøkt.
– Sett i lys av at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. Det gjør de ikke, ifølge Puijk.
Strømmetjenestene har en rekke muligheter til å sette spotlys på, eller gi ekstra plass til de filmene de ønsker at folk skal se på. De kan f.eks. vise fram norske filmer i åpningsbildet, vise større plakater, sette flere plakater av samme filmen ved siden av hverandre eller lage egne kategorier eller overskrifter som framhever norsk film.
– Denne type teknikker brukes av de fleste hjemmesider vi har undersøkt, men i vår analyse av hvordan slike framhevelsesteknikker ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang, forteller Puijk.
God plass på kinoene
Posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det de to professorene fant hos strømmetilbydere, fremstår som solid, ifølge rapporten.
Undersøkelsen for kinoene ble gjennomført i oktober og november i 2024, og forskerne telte seg til at det var totalt 87 filmer fordelt på 510 forestillinger i Oslo denne perioden.
14 av disse filmene var norske – noe som utgjorde 16 prosent av det totale tilbudet av filmtitler. Ser vi på antall forestillinger er bildet et helt annet.
– De 14 norske filmene hadde til sammen 228 forestillinger de fire fredagene i perioden. Dette gir norske filmer en andel på hele 45 prosent, forteller Audun Engelstad.
De norske filmene hadde også totalt sett en bred spredning. Samtlige kinoer i Oslo viste norske filmer i den aktuelle perioden, og tilbudet strakk seg fra formiddagsvisning til kveldsforestillinger.
Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). I rapporten understrekes det også at det er viktig å huske på at perioden ikke er representativ for hele året, og at undersøkelsen bare gir et øyeblikksbilde av situasjonen.
– Hvorfor er det viktig å undersøke dette her, Roel Puijk?
– Det er viktig å se hva vi får tilbudt. Det er veldig vanskelig å få innsikt i hva disse strømmetjenestene har i sine kataloger, men vi ville gjerne se på hva de "selger" til sine kunder, avslutter Puijk.
- Les hele rapporten her: Mangfold i hjemmemarkedet for film : Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere
Kontakter
Roel Puijk, professor emeritus
E-post: roel-puijk@inn.no
Mobil: 92 45 36 42
Audun Engelstad, professor
E-post: audun.engelstad@inn.no
Mobil: 93 44 66 81
Bilder


Lenker
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Innlandet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet
Slik holder du hjernen din i form i ferien3.7.2025 10:06:23 CEST | Pressemelding
Det mangler sjeldent råd om hvordan du skal klare å trene gjennom sommer’n. Men – hvordan tar du egentlig best vare på hjernen din i ukene som kommer? Her kommer fem tips.
Får tilbud om jobb som organisasjonsdirektør17.6.2025 15:26:51 CEST | Pressemelding
Stine Grønvold tilbys den nyopprettede stillingen som organisasjonsdirektør ved Universitet i Innlandet. Hun kommer fra jobben som prorektor utdanning ved INN.
Intern søker blir ny dekan ved INN6.5.2025 10:26:07 CEST | Pressemelding
Professor Gunhild Tomter Alstad får tilbud om stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP).
Drøyt 16.000 har INN som førstevalg28.4.2025 11:01:00 CEST | Pressemelding
Det viser søkertallene fra Samordna opptak og vårt lokale opptak. – Det er gledelig å se at vi har stabilt god rekruttering til studiene våre, sier prorektor utdanning ved Universitetet i Innlandet, Stine Grønvold.
Totalforsvaret viktig for at Europa skal klare å beskytte seg selv4.4.2025 09:07:15 CEST | Pressemelding
Europeiske land må prioritere totalforsvaret sitt i fremtiden og utvikle det sammen. Det er en av hovedkonklusjonene i ei ny norsk bok som ble presentert for NATO-sjef Mark Rutte denne uka.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom