Norske filmer "usynlige" på strømmetjenester

Del

Hvor synlige er norske filmer på de kjente strømmetjenestene sammenlignet med hvor synlige de er på kino? Det har professorene Roel Puijk og Audun Engelstad på Universitetet i Innlandet sett nærmere på, og konklusjonen er ikke spesielt oppløftende.

Skjermdump av en nettside med småbilder fra filmer
Mye som ikke er norsk på nettsiden til Viaplay under fanen Filmer. (Skjermdump Viaplay, Filmer, torsdag 13. februar 2025)

Digitale strømmetjenester har gitt oss tilgang til en stor mengde filmer. Vi kan velge og vrake, og få alle filmene rett inn i stua – eller er det egentlig slik?

– Norske filmer har gode kår på kino, men på strømmetjenester må de kjempe en hard kamp om oppmerksomheten, viser undersøkelsen Puijk og Engelstad har gjort.

De to har sett på hvilke norske filmer noen av de største strømmetjenestene i Norden tilbyr på sine nettsider.

Beskjeden plass på strømmetjenestene

Puijk og Engelstad har med støtte fra Medietilsynet undersøkt hvor synlige norske filmer er hos noen av de største strømmetjenestene i Norden, nemlig TV 2 Play, Altibox, Viaplay, Vega hjemmetjeneste, Telia Play og SF Anytime.

Det de har gjort er å se på utstillingsvinduene for film på sidene deres – det vil si hvilke spillefilmer de viser fram på sine norske hjemmesider for film. Dette gjorde de i uke 43 og 47 i fjor.

Strømmetjenestene viser hva de tilbyr gjennom små filmplakater og kortfattet informasjon om filmen. 

– Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at mer enn halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA enten som hovedprodusentland eller som co-produsent med amerikansk kapital, forteller Roel Puijk som har ledet arbeidet med denne undersøkelsen.

Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under ti prosent i de to periodene som er undersøkt.

– Sett i lys av at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. Det gjør de ikke, ifølge Puijk.

Strømmetjenestene har en rekke muligheter til å sette spotlys på, eller gi ekstra plass til de filmene de ønsker at folk skal se på. De kan f.eks. vise fram norske filmer i åpningsbildet, vise større plakater, sette flere plakater av samme filmen ved siden av hverandre eller lage egne kategorier eller overskrifter som framhever norsk film.

– Denne type teknikker brukes av de fleste hjemmesider vi har undersøkt, men i vår analyse av hvordan slike framhevelsesteknikker ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang, forteller Puijk. 

God plass på kinoene

Posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det de to professorene fant hos strømmetilbydere, fremstår som solid, ifølge rapporten.

Undersøkelsen for kinoene ble gjennomført i oktober og november i 2024, og forskerne telte seg til at det var totalt 87 filmer fordelt på 510 forestillinger i Oslo denne perioden.

14 av disse filmene var norske – noe som utgjorde 16 prosent av det totale tilbudet av filmtitler. Ser vi på antall forestillinger er bildet et helt annet.

– De 14 norske filmene hadde til sammen 228 forestillinger de fire fredagene i perioden. Dette gir norske filmer en andel på hele 45 prosent, forteller Audun Engelstad.

De norske filmene hadde også totalt sett en bred spredning. Samtlige kinoer i Oslo viste norske filmer i den aktuelle perioden, og tilbudet strakk seg fra formiddagsvisning til kveldsforestillinger.

Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). I rapporten understrekes det også at det er viktig å huske på at perioden ikke er representativ for hele året, og at undersøkelsen bare gir et øyeblikksbilde av situasjonen.

– Hvorfor er det viktig å undersøke dette her, Roel Puijk?

– Det er viktig å se hva vi får tilbudt. Det er veldig vanskelig å få innsikt i hva disse strømmetjenestene har i sine kataloger, men vi ville gjerne se på hva de "selger" til sine kunder, avslutter Puijk.

Kontakter

Roel Puijk, professor emeritus
E-post: roel-puijk@inn.no
Mobil: 92 45 36 42

Audun Engelstad, professor
E-post: audun.engelstad@inn.no
Mobil: 93 44 66 81

Bilder

Audun Engelstad er professor i film- og medievitenskap på Universitetet i Innlandet
Audun Engelstad er professor i film- og medievitenskap på Universitetet i Innlandet
Foto: Trude Lindland/Universitetet i Innlandet
Last ned bilde
Roel Puijk er professor emeritus i medievitenskap ved Universitetet i Innlandet
Roel Puijk er professor emeritus i medievitenskap ved Universitetet i Innlandet
Foto: Lars Bjarne Mythen/Universitetet i Innlandet
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Innlandet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Universitetet i Innlandet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye