Mindre behov for statlig felling av jerv
Aldri før har så mange jerv blitt felt i lisensfellingsperioden. 78 jerver er felt av lisensjegere i perioden fram til 15. februar.

– Det er et mål å forvalte jervebestanden så nært bestandsmålet som mulig. Dette bidrar til å sikre legitimiteten til rovdyrpolitikken, og balansen mellom å ta vare på både beitenæringene og rovdyrene våre. Jerv er det rovdyret som gjør størst skade på beitedyr, og bestanden har over flere år vært over det målet Stortinget har fastsatt. Derfor er jeg glad for at det i år er felt flere jerv enn tidligere og for den innsatsen lokale jegere har lagt ned, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Særlig god innsats i Innlandet og Trøndelag
– For jerv er vi nå mye nærmere Stortingets mål om at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden. Særlig i Innlandet og Trøndelag har det blitt gjort en god innsats lokalt i mange områder, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.
Status for felling av jerv er som følger etter endt lisensfelling:
- 78 jerver er det rekordhøye antallet jerv som er felt i lisensfellingsperioden
- 9 jerver er i tillegg felt av Statens naturoppsyn (SNO)
- Statens naturoppsyn sitt fellingsoppdrag i deler av Møre og Romsdal og i deler av Finnmark blir videreført.
- Miljødirektoratet vil fortløpende vurdere behovet for ekstraordinære fellinger av jerv utover vinteren.
Miljødirektoratet meldte allerede før jul at lisensfellingen av jerv lå an til å bli vellykket. Resultatet etter at perioden for lisensfelling ble avsluttet 15. februar er at 78 dyr har blitt felt av lisensjegerne i landet jaktåret 2024/2025. Dette er rekord med god margin i nyere tid. 60 dyr var den forrige rekorden som ble resultatet i lisensfellinga i både 2016/2017, 2020/2021 og 2021/2022.

Jerv er det rovdyret som gjør størst skade på beitedyr. Stortinget har vedtatt at bestandsmålet for jerv er 39 valpekull per år. Det ble i 2024 registrert 61 kull (9 av de 61 ble avlivet i hiuttak etter avgjørelse fra direktoratet).
Direktoratet gjør årlige vurderinger av behovet for ekstraordinære uttak av jerv for å regulere bestanden mot måltallene i de ulike rovviltregionene. I 2024 er det primært i fylkene Trøndelag og Innlandet at bestanden av jerv var betydelig over bestandsmålene.
Effektive jegere
Resultatene fra lisensfellingen viser gode tall fra både Innlandet, der 42 jerv av en samlet kvote på 45 dyr er blitt belastet kvotene, og i Trøndelag der 21 jerv av en kvote på 24 jerv er blitt felt. For begge fylkene er dette høye tall målt mot tidligere år. Også totalt for landet er uttaket av jerv som er gjort til nå, større enn tidligere år.
– De fellingene som er gjort i løpet av høsten og vinteren vil redusere skadepotensialet for sau og tamrein i områdene der jervene er felt. Behovet for ekstraordinære uttak fra Miljødirektoratet blir mindre når jegerne lykkes. Det å klare å regulere bestanden uten bruk av Statens naturoppsyn (SNO) til ekstraordinære uttak er målet, som vi er nærmere nå enn noen gang før, sier Myklebust.
Fortsatt behov for ekstraordinære uttak
Parallelt med lisensfellingen, har Miljødirektoratet iverksatt noen ekstraordinære uttak av jerv, og Statens naturoppsyn (SNO) har i januar og februar i år felt 9 jerver på slike oppdrag.
Miljødirektoratet vil videreføre to av oppdragene til SNO om felling av jerv. Dette gjelder for et oppdrag i deler av Møre og Romsdal og et oppdrag i deler av Finnmark.
– I noen områder har lisensfellingen ikke gitt samme resultat, og da kan det være aktuelt å gi Statens naturoppsyn oppdrag om felling for å forhindre skader på beitedyr når beitesesongen starter, sier Myklebust.
Miljødirektoratet vil framover våren vurdere om det er ytterligere behov for ekstraordinære uttak av jerv utover de to nevnte oppdragene. Direktoratet vil basere vurderingene på SNOs overvåking av bestandssituasjon og skadedokumentasjon. Resultatene fra lisensfellingen, skadepotensialet som jerven utgjør for beitedyr, og anbefalinger fra rovviltnemndene, vil også inngå i vurderingene.
Miljødirektoratets avgjørelser om ekstraordinær felling av jerv, og resultat av oppdragene, vil bli gjort kjent på direktoratets nettsider under fanen Ekstraordinære uttak.
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa
Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.
Om oss
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Andre språk
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
38 prosjekter skal gi bedre vannmiljø i Oslofjorden14.4.2025 10:14:10 CEST | Pressemelding
20 millioner kroner er tildelt prosjekter som vil bedre vannmiljøet for fisk og andre levende organismer i nedbørfeltet til Oslofjorden og i selve fjorden. Det er første gang det gis tilskudd over statsbudsjettet øremerket restaurering av vannmiljøet i disse områdene.
86 kommuner og fylker vil ha Klimasats-støtte9.4.2025 08:40:04 CEST | Pressemelding
Kommuner og fylkeskommuner i alle landsdeler har i 2025 søkt om 298 millioner kroner i støtte til lokale klimatiltak. Se her hva din kommune har søkt om.
86 kommunar og fylke vil ha Klimasats-støtte9.4.2025 08:40:04 CEST | Pressemelding
Kommunar og fylkeskommunar i alle landsdelar har i 2025 søkt om 298 millionar kroner i støtte til lokale klimatiltak. Sjå her kva kommunen din har søkt om.
15 prosent mindre oksygen i vestlandsfjorder på 30 år8.4.2025 07:04:10 CEST | Pressemelding
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette skyldes klimaendringer og økte utslipp.
15 prosent mindre oksygen i vestlandsfjordar på 30 år8.4.2025 07:04:10 CEST | Pressemelding
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjordar er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette kjem av klimaendringar og auka utslepp.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom