– Jeg håper alle som skal ut på tur denne vinteren følger disse rådene

NGI – Norges Geotekniske Institutt – har siden 1972 ført statistikk og undersøkt mange av snøskredene med omkomne i Norge. På oppdrag av lokale politimyndigheter eller andre med ansvar for sikkerhet bistår NGI ved akutte snøskredhendelser.

– Siden høsten 2008 har totalt 108 omkommet i snøskred i Norge, sier NGIs snøskredekspert Christian Jaedicke.

Han påpeker at fraværet av omkomne så langt i årets sesong ikke bør føre til at folk senker beredskapen når de ferdes i fjellet.

Tre ting alle skikjørere må vurdere

– Første bud er å ikke bevege seg i skredfarlig terreng når det er stor fare for snøskred, sier Jaedicke.

Jaedicke har i over 20 år forsket på snøskred i NGI, og han vet hvor livsfarlig det kan være om man ikke følger nøye med. Han trekker fram tre ting alle skikjørere må ta hensyn til når de ferdes i skredfarlig terreng:

1. Hvor bratt er terrenget?
2. Hvordan er snødekket?
3. Hvordan er værmeldingen og hva sier skredvarslingen?

Jaedicke forteller at punkt 1 og 3 er det enkleste å vurdere:

– Er terrenget brattere enn 30 graders helning kan det gå skred. Holder du deg under 30 graders helning, så er du trygg. Det er en enkel regel, sier Jaedicke.

Han maner også folk om å respektere værmeldingen og skredvarslene som sendes ut. Han mener at det i mange tilfeller ikke bør være en overraskelse at det går skred:

– Det er lett å få oversikt over skredvarslene, f.eks. gjennom Yr eller på Varsom.no, som er den nasjonale varslingskanalen for naturfarer. Få oversikt der og ikke beveg deg ut i bratt terreng, eller under bratt terreng, dersom varslene tilsier at det er fare for skred der du er, sier Jaedicke.

Svært krevende å vurdere snødekket

Punkt 2 om vurdering av snødekket mener Jaedicke er mye vanskeligere å gjennomføre enn å følge med på helning og varsler.

– Snøen ligger i lag, og snøen du ser på toppen er bare en del av situasjonen. Det er krevende å forstå snøens oppførsel ved belastning, og her er det dessverre mange som overvurderer kunnskapen sin. Min anbefaling er å følge med på varsler og hvor bratt terrenget er, og ikke legge for mye vekt på din egen vurdering av snødekket. Det kan dessverre bety at du må droppe nedfarten i herlig ny puddersnø, men ingen nedfart er verdt risikoen for å bli tatt av skred, sier Jaedicke, som selv er glad i off-pistkjøring i urørt natur.

Husk skredutstyr, men ikke tro at godt utstyr gjør deg trygg!

Noen skikjørere kan føle seg trygge fordi de har utstyr som kan hjelpe dersom et skred skulle løsne. Jaedicke advarer mot å tro at du enten kan kjøre fra snøskredet eller at utstyr vil gjøre at du er tilnærmet garantert å overleve når du blir tatt av skred. En tredjedel av skredtatte er omkommet når skredet har stoppet på grunn av skader. De andre to tredjedelene kan reddes av personer i turfølget eller i området.  Man har imidlertid bare 15-20 minutter på seg til å finne, og deretter grave den skredtatte tilstrekkelig ut for å frigjøre luftveiene. Men for den siste gruppen er det helt klart at skredutstyr som sender/mottaker og eventuelt airbag vil øke sannsynligheten for at redningsaksjonen lykkes raskt.

NGI har en egen forskningsstasjon og et forskningsfelt der de utløser skred for å lære mer om dynamikken i et snøskred. Der har de målt at et skred går i en enorm fart på 50 meter per sekund.

– Utløser du et snøskred kommer massene så raskt at det bare tar et øyeblikk før du er begravd under store mengder snø. Snøen er så kompakt at du ofte ikke har noen sjanse til å grave deg ut selv. Området der eventuelle andre skal lete etter deg vil være stort; det er litt som å lete etter nåla i høystakken. Det tar ikke lang tid før du ikke vil ha nok oksygen til å overleve under snøen, selv med alt av moderne utstyr, sier Jaedicke.

Han anbefaler alle om å planlegge turen godt, sjekke rutevalg og hvor bratt det er på ruten. Tenk også på alternative ruter, og vurder før du drar hjemmefra om rutevalget passer til eventuelt varslet skredfare. På tur i bratt terreng om vinteren bør du alltid ha skredsøker, søkestang, spade, og annet sikkerhetsutstyr som hjelm.

Faktaboks

NGI – Norges Geotekniske institutt har i 50 år forsket på snøskred på Fonnbu forskningsstasjon  og Ryggfonn forsøksfelt. Ryggfonn er et av to slike forsøksfelt i verden – det andre ligger i Sveits.

Her kan du se hele oversikten over omkomne i snøskred siden 2002.

Varsom.no - snøskredvarsling