Anna Rogstad: Skolepionér, stemmerettsforkjemper og stortingskvinne

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Anna Rogstad (1854–1938) er mest kjent som den første kvinnen på Stortinget i 1911. Men hun var også kvinnesakskvinne, pedagog, lærebokforfatter, fagforeningsleder, og stemmerettsforkjemper. 

– Anna Rogstad var 29 år gammel da kvinnebevegelsen og parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd i Norge, begge deler påvirket henne sterkt, sier skolehistoriker Willy Aagre.

Han har skrevet biografien Anna Rogstad – Kampen for en mer praktisk skole, som kom ut i 2024.

Rogstad gjorde seg bemerket på mange samfunnsområder og Aagre er opptatt av at kulturen og det historiske tidspunktet hun levde i, bidro til å forme henne som menneske og samfunnsaktør.

– Mange av de ledende kvinnesakskvinnene i Rogstads samtid var, i likhet med henne selv, lærerinner. Som Anna Sethne, Anne Holsen og Ragna Nielsen, for å nevne noen, forteller han. 

Aagre påpeker at det var få kvinner i Norge som hadde tilsvarende utdanning og kunnskapsnivå som disse lærerinnene, som de ble kalt den gangen, rundt 1900. I tillegg hadde de et sterkt fellesskap av sterke kvinner rundt seg.

– Det gjorde at de ble spurt om å påta seg mange ulike roller og verv. Rett og slett fordi de utdanningsmessig lå langt foran andre kvinner i Norge i samtiden, som ikke like enkelt kunne mestret oppgavene disse påtok seg. 

Handlekraftig kvinne

Boka om Anna Rogstad er den tredje biografien om kvinnelige pedagoger fra Aagres hånd. Han har tidligere skrevet om Anna Sethne og Margrethe Munthe. 

– Jeg er særlig imponert av hvor handlekraftig hun var, sier Aagre.

Anna Rogstad underviste både gutter og jenter på ulike trinn. Hun var opptatt av gode læremidler. Det hun savnet av undervisningsmateriale, lagde hun selv. Hun dro på flere studieturer, blant annet til Finland i 1886. Der hadde kvinner og menn adgang til én og samme lærerutdanning. 

– Dette inspirert Rogstad til det som skulle bli en viktig kampsak, nemlig felles utdanning for kvinnelige og mannlige lærere, forteller Aagre.

– Hun behersket også tysk, og dro på tre måneders studietur for å følgje en som var spesialist i morsmålundervisning i Sveits i 1889. Året etter ga hun ut lærebok i emnet.

Rogstad var leder for Kristiania lærerinneforening i 32 år. 

 – Hun drev folkeopplysning gjennom foreningen, og fikk universitets- og skolefolk i ulike emner til å komme og holde foredrag for de mange medlemmene, sier han.

Les hele artikkelen i KIldens nyhetsmagasin.