Funksjonelt fôrprotein gjør unglaksen mer robust

Målet med forskningen til Mensah har vært å undersøke helseeffekter og den ernæringsmessige verdien av Pekilo (Paecilomyces variotii) i fôr til laks, med fokus på vekstytelse, tarmmikrobiota, immunresponser, fiskehelse og fiskevelferd både i ferskvann og i saltvann.

For å finne effekten av forskjellig nivå av Pekilo i fôret gjennomførte Mensah forsøk med økende innblandinger. 5, 10 og 20 prosent av fôrproteinet ble erstattet av Pekilo. Resultatene fra forsøk i ferskvann viste en veldig god effekt både på vekst og på helse, spesielt på de lavere nivåene med Pekilo.

Mensah er stipendiat ved det NMBU baserte senteret for forskningsbasert innovasjon, Foods of Norway, men soppen han jobber med er langt fra en ny fôringrediens i forskningen ved senteret. Den har alt vært forsket på og testet ut i mange år, men for det meste på andre produksjonsdyr. Der har den vist å gi god vekstytelse hos kylling, gris, og kalv. Det har imidlertid vært mangel på kunnskap rundt effekten Pekilo har på fisk.

Positiv innvirkning også etter smoltifisering

I ett av forsøkene ble fisken overført fra ferskvann til saltvann og fôret videre i 35 dager med de samme diettene som fiskene fikk i ferskvann. Resultatene ble målt både som genuttrykk og proteinuttrykk, det vil si hvordan informasjonen som ligger i genene kommer til uttrykk i cellene i fisketarmen etter at fisken har spist de ulike fôrene. Og analysene indikerer at moderate mengder av Pekilo i fôret gir en fisk som tåler mer påkjenninger og er mer robust.

Fokus på økt bærekraft har brakt Pekilo frem fra lageret

Pekilo som proteinkilde er heller ingen ny oppdagelse, da finnene allerede på 70 tallet dyrket soppen på reststrømmer fra papirindustrien og brukte den som proteinkilde i husdyrfôr. Da celluloseindustriens glansdager var over og andre proteinkilder som soya ble tatt i bruk, ble soppen plassert på lager. Men med nytt fokus på økt bærekraft i fôrproduksjonen og økt selvforsyning av mat har Pekilo blitt hentet frem igjen.

Det er det finske bioteknologiselskapet Enifers mykoprotein som eier rettighetene til Pekilo, og det er pilotfabrikker i Finland som har produsert soppen til forsøkene ved NMBU.

Fra forskning til norsk industri

Det har lenge vært behov for en vilje til satsing på oppskalering av proteinproduksjonen i Norge. Og høsten 2025 starter første byggetrinn på anlegget som skal omdanne biprodukter fra landbruket til dyrefôrprotein av Pekilo, primært til fiskefôr. Det er svenskeide WA3RM og norske BIO3 som har inngått en avtale om å utvikle et felles produksjonsanlegg ved NorSea Atlantic-anlegg i Averøy. Produksjonen skjer på lisens fra Finland.

Årlig produseres det to millioner tonn fiskefôr i Norge, og første stadiet av fabrikken vil kun produsere 30 000 tonn, så målet med et volum som monner er ennå et stykke inn i fremtiden.

Doktorgraden til Dominic Duncan Mensah er en av mange byggesteiner som til sammen legger grunnlaget for en mer bærekraftig fôrproduksjon, hvor Pekilo sammen med andre nye fôringredienser i fremtiden vil redusere behovet for importert fôrprotein.

Dominic Duncan Mensah forsvarer 14. februar ved NMBU sin avhandling "Nye dietter og fiskehelse: Evaluering av immun- og ernæringsmessige virkninger av den filamentøse soppen Paecilomyces variotii i funksjonelle fôr for Atlantisk laks (Salmo salar)".

Prof. Liv Torunn Mydland, NMBU har vært hovedveileder.
Medveiledere har vært: Professor Margareth Øverland, NMBU, Dr. Byron Morales-Lange, NMBU og Ass. prof. Kartik Baruah, Sveriges lantbruksuniversitet