Enighet om ny IA-avtale

Den nye IA-avtalen legger opp til en toårsperiode med bred utredning av årsakene til det økende sykefraværet, inkludert sykelønnsordningen, og en påfølgende toårsperiode med drøftinger, med siktemål om å iverksette nødvendige tiltak. 

– Nå skal vi jobbe sammen i trepartssamarbeidet og ute på arbeidsplassene for å få ned fraværet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. 

Hun understreker at partene nå er enige om å rette innsatsen mot det i arbeidsmiljøet som fører til sykefravær. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager står for 60 prosent av fraværet. 

– Vi har god kunnskap om at godt lokalt partssamarbeid, involvering av tillitsvalgte og verneombud og tiltak for å styrke arbeidstakernes innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon har god effekt. 

Felles løsninger  

Følsvik er glad for at man sammen har kommet fram til en løsning som alle kan leve godt med. Partene har viktige oppgaver å løse framover, da må de snakke sammen. Det legger denne avtalen opp til. 

– Alle vet at det har vært uenighet om selve sykelønnsordningen. Den uenigheten kan vi leve med. Vi er nå opptatt av en god trepartsdialog og at endringer i sentrale velferdsordninger, som sykelønna, baseres på brede forlik. Det er skrevet inn i avtalen. Det er ikke noe politisk flertall for å kutte i sykelønna, heller ikke på borgerlig side. Programarbeidet i partiene ser heller ikke ut til å endre dette bildet. Vi er derfor trygge på at Stortinget ikke vil vedta endringer i sykelønna som ikke er basert på et bredt forlik, sier hun. 

– IA-avtalen er et omfattende dokument som i all hovedsak handler om sykefravær, ikke sykelønnsordninga. Vi ønsker at arbeidstakerne og arbeidsgiverne skal jobbe sammen om et redusert sykefravær og bedre arbeidsmiljøet. Det gjør vi best i godt partssamarbeid både sentralt, men enda viktigere i dette tilfellet lokalt, ute på den enkelte arbeidsplass, legger hun til. 

Viktig velferdsordning 

LO har i forhandlingene vært opptatt av å finne ut hvorfor vi har fått høyere sykefravær, ikke hvordan vi kan straffe dem som er syke.  

– Debatten dreide seg for mye om kostnader med sykelønn og mindre om det som er viktig: Det systematiske arbeidet på arbeidsplassen, som hindrer frafall og får flere til å stå i jobb. Det får vi fokus på nå. Samfunnet er i endring, vi har vært gjennom en pandemi som både har gitt mange med langtidsplager og økte psykiske plager. Vi ønsker å kartlegge disse sammenhengene og få tiltak som monner, sier Følsvik.