GPS avslører fjellrevens hemmeligheter

Fem av de ni fjellrevvalpene som nylig ble satt ut i Sylan i Trøndelag har en GPS-sender rundt halsen. Senderne fôrer forskerne med informasjon fram til oktober. Da sørger en mekanisme for at halsbåndet automatisk faller av.

Hvem overlever?

– Vi får verdifull kunnskap om overlevelse, bevegelser og vandring i den første perioden etter utsetting. Dette kan hjelpe oss med å legge best mulig til rette for at rever fra avlsstasjonen etablerer seg og bidrar til å styrke bestandene, forteller seniorforsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder Avlsprogrammet for fjellrev.

Data fra GPS-ene kan trolig også bidra til å kartlegge årsaker til at fjellrev dør. Noen få er dokumentert tatt av kongeørn, og flere dødsfall kan spores tilbake til menneskeskapte faktorer som påkjørsler. Ellers er dødsårsakene ukjente.  

Overvåking er avgjørende

Totalt 494 valper født på avlsstasjonen er satt ut i den norske fjellheimen siden Avlsprogrammet for fjellrev ble startet i 2005. Programmet driftes av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet og har vært sentralt i arbeidet med å reetablere og bevare fjellreven i Norge. Statens naturoppsyn (SNO) legger til rette for utsettingene og står for støttefôring i hele landet.

Jackson påpeker at suksessen ikke kun kan måles i antall fjellrevvalper som produseres og slippes ut årlig. Den avgjørende faktoren er individenes evne til å overleve, at de etablerer seg og får valper. Overvåking etter utsetting er ansett som en avgjørende faktor for at bevaringsarbeidet skal lykkes.

GPS gir detaljert informasjon

Fjellrever settes ut i avsidesliggende fjellområder, og de er i stand til å vandre over store avstander. Det gjør overvåking og datainnsamling utfordrende. GPS-sendere er et svært effektivt verktøy for å innhente detaljert informasjon om bevegelser etter utsetting, også om de skulle krysse grensa til Sverige. 

– GPS-overvåking gjør det også mulig å kartlegge hvordan fjellreven eventuelt vandrer mellom delbestander. Sylan ligger vegg i vegg med den svenske Helags-bestanden som sliter med innavl. Håpet er at noen av revene vi satte ut finner veien dit og tilfører nye gener i bestanden, forteller seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

Kunnskap om vandring mellom delbestandene er viktig for å ivareta den genetiske helsa til fjellreven. Utveksling av individer mellom delbestandene er helt avgjørende for artens evne til å overleve på lang sikt.

Felles fjellrev i nordiske land

– Ny kunnskap om disse bevegelsesmønstrene, og koblingene mellom bestander, bidrar til å styrke den langsiktige forvaltningen av fjellrev i Norge, sier Eide. Hun koordinerer bevaringsarbeidet i NINA og sitter i styringsgruppa til interregprosjektet Felles Fjellrev som finansierer GPS- senderne.

Per i dag overvåkes fjellrever som settes ut ved hjelp av innsamling av DNA fra hår og skit. Prøvene er stort sett samlet inn på hi og rundt fôrautomater. Metoden er ikke særlig egnet til å oppdage rever som vandrer langt før de bosetter seg i et område.

Mange av delbestandene strekker seg over grensene mellom Norge, Sverige og Finland. Derfor er informasjonen fra GPS-data nyttig både for Avlsprogrammet og for bevaring av fjellrev i Fennoskandia generelt.

Aktuelt å merke flere fjellrever

På høyfjellet og tundraen i de tre samarbeidslandene Norge, Sverige og Finland beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonalt samarbeid og utveksling av informasjon og kunnskap.

– Hvis vi får inn mye spennende data, kan det være aktuelt å GPS-merke flere fjellrever i grensetraktene mellom Norge, Sverige og Finland de kommende årene. Vi har søkt myndighetene om tillatelse til å sette sendere på inntil fem rever også neste vinter, forteller Jackson.

Studier med GPS-halsbånd på fjellrev er gjort med suksess i Canada, Sverige og på Svalbard. Dette er første gang metoden brukes på fastlands-Norge.