Årets jervekull blir født allerede nå!

Jerven i Skandinavia lever i et varierende og tøft arktisk klima. Ofte i fjell- og viddeområder med store årstidsvariasjoner. Men i de senere år har den også i økende grad etablert seg i lavereliggende barskogområder (lenke til nyhetssak hos Rovdata: Se, et jervekull kun fem mil fra Oslo).

Utsetter fødselstidspunktet

Som flere andre pattedyr i nordlige strøk har jerven såkalt forsinket implantasjon. Det vil si at utviklingen av fosteret stanser kort tid etter befruktning av egget, og utsettes til et senere, mer gunstig tidspunkt for fødsel. Dette kan ses hos blant annet rådyr, bjørner (brunbjørn og isbjørn), og mårdyr (mink, oter, grevling og jerv).

Forsinket implantasjon er antatt å være en tilpasningsfordel, fordi både parringssesong og fødselstidspunkt kan legges til en optimal tid av året.

– Ved å frigjøre seg fra en konstant tidsperiode mellom parring og fødsel, så har jervetispene mer fleksibilitet til direkte å reagere på indre og ytre påvirkningsfaktorer som påvirker svangerskapet og fosterutviklingen. For eksempel kan man tenke seg at dårlig med ressurser for tispa i forkant av eller under fosterutviklingen kan medføre at svangerskapet avbrytes, forklarer Henrik Brøseth, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forfatteren bak studien.

Fødselstopp i februar

Jerven venter i hele fem til åtte måneder før det befruktede egget (blastocyst) fester seg i livmoren rundt vintersolverv, og selve fosterutviklingen varer deretter bare i 40-50 dager.

En ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Wildlife Management (lenke) viser at 90 prosent av jervekullene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt den 23. februar. Tidligste registrerte fødselstidspunkt var 23. januar.

Dette er tidligere enn alle andre rovdyr på den nordlige halvkule som ikke går i dvale om vinteren.

Trenger tid før neste vinter

Tispa graver som regel ut et hi med komplekse tunnelsystemer i snøen og føder valpene dypt nede i snøen eller på bakken under. Ved fødsel er valpene helt hvite, blinde, uten tenner og veier under 100 gram, noe som tilsvarer kun 1 prosent av voksen vekt.

– Det tidlige fødetidspunktet er først og fremst en tilpassing til at ungene skal rekke å vokse seg store nok før neste vinter, og at tispa skal få tid til å bygge opp nye kroppsreserver før neste vinter og et eventuelt nytt ungekull. Ettersom ungene fødes så små trenger de hele denne tiden frem mot høst og vinter for å oppnå tilnærmet voksen størrelse, forklarer Brøseth.

Påvirkes av tamrein på vinterbeite

Brøseth har brukt data fra 174 hiuttak av jerv i Norge fra perioden 2001-2022 til å vurdere hvordan indre og ytre faktorer påvirker når jerven får valper og antallet valper i kullene. Ved et hiuttak blir hunnjerver og valper avlivet av Statens naturoppsyn (SNO), etter vedtak fra Miljødirektoratet.

Noe overraskende var det ingen forskjell i fødselstidspunkt fra nord til sør i landet. Men de tispene som lever høyere til fjells fikk valper noe senere enn tisper i mer lavereliggende områder. I tillegg var det en tendens til at yngre tisper fødte noen dager senere enn eldre tisper.

– Det som også er tydelig var at jervetispene som lever i områder med tamrein på vinterbeite fødte valper noe tidligere enn de andre, som kan ha sammenheng med bedre næringstilgang forut for og under svangerskapet i disse områdene, forteller Brøseth.

Det er høy dødelighet hos valper under hiperioden og kullstørrelsen synker derfor utover våren. Størrelsen på valpekullene varierer også med alderen til tispa, hvor eldre tisper generelt har kull med 0,2-0,3 flere valper enn de yngre tispene. Ved 90 dagers alder er gjennomsnittlig kullstørrelse hos eldre tisper på 2.0 valper, mens den hos yngre tisper ligger på 1.7 valper.

Viktig informasjon

Den nye kunnskapen om fødselstidspunktene til jerv gir viktig informasjon til det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr for å kunne effektivisere arbeidet med registreringen av antall årlige jerveynglinger i landet, noe som videre brukes for å vurdere bestandsstørrelsen av jerv opp mot bestandsmålene vedtatt av Stortinget. I tillegg vil kunnskapen om hvor tidlig enkelte av tispene føder valper være meget relevant for forvaltningsmyndigheter både i Fennoskandia og Nord-Amerika når de skal vurdere jakttidsrammer for jerv.

– Funnene i studien viser at for å minimere risikoen for å avlive en lakterende tispe som har valper, så bør jaktsesongen på jerv ikke vare lenger enn til slutten av januar, avslutter Brøseth.

Les hele artikkelen i Journal of Wildlife Management her:

Effects of extrinsic and intrinsic factors on parturition and reproductive output in wolverines - Brøseth - 2024 - Journal of Wildlife Management - Wiley Online Library

Fakta om jerv:

• Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge.
• I Europa lever arten i Norge, Sverige, Finland og Russland.
• Bestanden i Norge er fra DNA beregnet til 360-393 individer. (Les mer hos Rovdata)
• I 2024 ble det påvist 61 jervekull i Norge, bestandsmålet er 39 årlige ynglinger.
• En ny studie publisert i Journal of Wildlife Management viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med en fødselstopp i siste halvdel av februar.
• Valpene fødes blinde, med hvit pels og uten tenner.
• Ved fødsel veier valpene under 100 gram (rundt 1 prosent av fullvoksen størrelse).
• Vanlig kullstørrelse er 1-3 valper.

Kontaktperson:

Henrik Brøseth, seniorforsker