Vassdragsvernet er i spill - igjen

Stortingets energi- og miljøkomite åpner for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i alle vernede vassdrag. Dette innebærer at vernede vassdrag i all hovedsak kan likestilles med andre vassdrag ved utbygging av vannkraft. I praksis blir altså vernet opphevet.

Et blindspor

Forslaget fra energi- og miljøkomiteen kommer i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om forebygging av flom og skred, som regjeringen la frem i 2024.

NVE-sjef Kjetil Lund, som leder direktoratet med den beste innsikten i vassdragssaker, sa senest i januar 2022 at svaret på Norges kraftbehov ikke ligger i vernede vassdrag: «Med mindre man vil gå inn i indrefileten i norsk natur, så er det neppe mye kraft å hente ut på den måten.» Han mente at å se hen til vernede vassdrag for å dekke behovet for kraft, var et blindspor.

Uavhengig av om begrunnelsen er forsyningssikkerhet, flomforebygging eller andre samfunnshensyn, vil resultatet uansett være et innhogg i indrefileten. Flere av vassdragene er også beskyttet som nasjonalt laksevassdrag. I de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal villaksen sikres en særlig beskyttelse.

Ikke støtte i partiprogrammene

«Vannkraftutbygging, og oppgradering av vannkraft, kan være et effektivt og kostnadsbesparende tiltak for å redusere flom- og skredfare.» skriver flertallet i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Et så bredt politisk flertall blant komiteens medlemmer for å åpne opp for utbygging i vernede vassdrag, gjør situasjonen ekstra alvorlig. NJFF mener at flomhendelser både må og kan løses på andre måter, men det krever vilje til å faktisk prioritere naturen.

- NJFF håper ikke dette forslaget, som i praksis opphever vassdragsvernet, er forankret i partiene på Stortinget, sier Eldar Berli, generalsekretær i NJFF.

Det er ingen støtte i de respektive partiprogrammene for et så radikalt grep.

- Mer fornybar vannkraft må primært hentes ut gjennom opprustning av eldre vannkraftverk, uten nye naturinngrep, presiserer Berli. – Vi mener at det er fullt mulig å øke kraftproduksjonen uten å ofre våre mest verdifulle vassdrag.

Knapp tid

Saken skal behandles i Stortinget allerede 11. februar. Tiden er knapp, men NJFF vil arbeide hardt for at Stortinget avviser forslaget fra flertallet i energi- og miljøkomiteen.

At flertallspartiene presiserer at det må gjøres en grundig konsesjonsbehandling som sikrer et helhetlig kunnskapsgrunnlag for beslutningstakerne, finner ikke NJFF beroligende.

Forslaget som skal stå for ettertiden, dersom det vedtas på Stortinget, lyder slik: «Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»

Kutter fremtidige politiske behandlinger

Flertallet ser heller ikke behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet.

NJFF har mange ganger tidligere understreket behovet for at vassdragsvernet består. Også Jens Stoltenberg, da han holdt nyttårstale som statsminister i 2001, sa at tiden for de store vannkraftutbyggingene nå var forbi. Det er leit at partiet hans nå åpner døra igjen for dette.

- Det er avgjørende at vi tar vare på disse unike naturverdiene og prioriterer bærekraftige løsninger for energiproduksjon, understreker Berli. - Det er viktig å sikre at våre vernede vassdrag forblir beskyttet for fremtidige generasjoner, og det er et være eller ikke være for både villaks og andre fisk, fugl og dyr i og omkring de vernede vassdragene.

Fakta

394 vassdrag er vernet.

To tredjedeler av alle vassdrag i Norge allerede er bygd ut og regulert for kraftproduksjon.

7 av 10 av våre høyeste fosser er allerede lagt i rør.

Vannmagasiner som er store nok til å ha flomdempende effekt, vil ha konsekvenser for store naturområder og mange arter, slik som villrein.

Flere av de vernete vassdragene er delvis beskyttet som nasjonale laksevassdrag, eller ved at de inngår helt eller delvis i naturreservater og nasjonalparker.