Hvordan påvirker fôr og trening svarte flekker i laksefileten?
Svarte flekker i laksefileten skyldes immunforsvarets reaksjon mot døde fettceller, viste forskning fra NMBU Veterinærhøgskolen i fjor. Nå skal forskerne finne årsakene til at fettnekrose oppstår og tiltak som forhindrer det.
Ved NMBU Veterinærhøgskolen har forskere jobbet med melaninflekker i laks i 20 år. I fjor gjorde de et stort gjennombrudd da de identifiserte døde fettceller, såkalt fettnekrose, som årsak til blødning og betennelse som gjør at disse flekkene oppstår.
Nå er de i gang med et nytt forskningsprosjekt der de skal undersøke årsakene til at fettnekrose oppstår.
Produksjonssykdom
– Vi ønsker å finne tiltak som kan redusere omfanget av røde og svarte flekker, sier førsteamanuensis Håvard Bjørgen, som leder prosjektet.
– Forskningen frem til nå peker på at de mørke flekkene er en produksjonssykdom som kan være avhengig av flere faktorer, slik som infeksjoner, suboptimale produksjonssystemer, ernæring og stress, sier professor Erling Olaf Koppang.
Siden flekkene oppstår på grunn av endringer i fettcellene, skal Bjørgen og Koppang, sammen med professor og virolog Espen Rimstad ved Veterinærhøgskolen, studere ulike faktorer og tiltak som kan påvirke fettsammensetningen til fisken.
Fôrsammensetning og fettkilder
– Ernæring er sannsynligvis den viktigste årsaken til at de svarte flekkene får utvikle seg, og derfor skal vi samarbeide tett både med fôrprodusenter og lakeprodusenter, sier Koppang.
Sammen fôrprodusentene MOWI Feed og Skretting skal de avdekke hvilken betydning ulike fôrsammensetninger og fettkilder i fôret har når det gjelder utviklingen av fettnekrose.
– Vi skal gjøre både eksperimentelle fôrforsøk og se på betydningen av fôrsammensetningen sett opp mot sykdom, skader og håndtering av fisken ute i felt. Slike studier vil gi oss kunnskap om når i produksjonen det er grunn til å sette inn særskilte fôrtiltak, sier Bjørgen.
Skal trene fiskens muskulatur
I samarbeid med lakseprodusenten Bremnes Seashore skal forskerne undersøke hvilken effekt trening kan ha på fiskens fettmetabolisme.
– Studier på både mennesker og mus har vist at trening i tidlige livsfaser kan ha en positiv effekt på lang sikt. Vi skal la fisk i settefiskanlegg svømme i kar med strøm, slik at vi trener muskulaturen deres, og se om det har betydning for utvikling av røde og svarte flekker, forklarer Bjørgen.
Langsiktig grunnforskning har gitt resultater
Prosjektet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Koppang har forsket på laksenes immunceller, som produserer melanin, siden 2005, og prosjektene har kontinuerlig vært finansiert av FHF, og noen ganger også Norges forskningsråd.
– Resultatene våre viser hvor viktig det er med langsiktighet og kontinuitet i forskning, sier han.
Han legger vekt på viktigheten av mange års grunnforskning for å komme dit de har kommet nå.
– Grunnforskningen på betennelsesmekanismer og melaninproduksjon i laks har lagt grunnlaget for at vi nå kan bidra til å løse disse konkrete problemene gjennom anvendt forskning, i nært samarbeid med næringen.
Prosjektet FatSpot - Sammenhengen mellom fôr, skader, trening og endringer i fettvevet i røde og svarte flekker hos laks er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, MOWI, MOWI Feed, Skretting, Bremnes Seashore og Ellingsen Seafood.
Prosjektet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Prosjektet går fra 2025 til 2028.
Nøkkelord
Kontakter
Håvard BjørgenFørsteamanuensisNMBU Veterinærhøgskolen
Tel:45395129havard.bjorgen@nmbu.noErling Olaf KoppangProfessorNMBU Veterinærhøgskolen
Tel:67232085erling.olaf.koppang@nmbu.noKristine Welde TranåsKommunikasjonsrådgiverVeterinærhøgskolen, NMBU
Tel:46694856kristinewt@gmail.comBilder
Lenker
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Uforsvarlig lite forskning på sykdommer og lidelser hos hund og katt4.2.2025 17:27:47 CET | Pressemelding
Til tross for sterk økning i antall kjæledyr i Norge, vil ikke myndighetene bruke penger på forskning for å sikre dyrenes helse og velferd. Dette er uforsvarlig og vi henger etter resten av Norden, sier NMBU-forskere
Fluer, fjørfe og fermenterte frø funker som fôr21.1.2025 10:15:29 CET | Pressemelding
Svarte soldatfluer, fermenterte solsikkefrø og kyllingmel virker like godt som tradisjonelt fôr, viser en studie.
Norske byer prioriterer fortsatt bilvennlig utvikling framfor offentlig transport18.12.2024 12:32:09 CET | Pressemelding
Bilvennlig byutvikling hindrer forbedring av kollektivtrafikken, men med riktig støtte kan byplanleggerne hjelpe.
Nye studieprogrammer i Mat, teknologi og helse ved NMBU9.12.2024 11:48:54 CET | Pressemelding
– Mat angår oss alle. Gjennom studieprogrammene i mat, teknologi og helse skal vi utdanne mennesker som vil være svært relevante for arbeidslivet i tiden framover, og som har en dyp forståelse for fagområdene matvitenskap, ernæring og prosessering av råvarer. Studentene våre skal ta med seg bred kunnskap om hvordan maten vi spiser er bygget opp, hvor den kommer fra, hvordan den best behandles, og hvordan den påvirker helse, miljø, klima og samfunn, sier NMBU-professor Harald Carlsen. Han er leder for programrådet for matvitenskap ved universitetet.
Kylling som vokser saktere, er mer robust28.11.2024 09:54:44 CET | Pressemelding
Merete Forseths doktorgradsavhandling viser at kyllinger som hadde lavere veksthastighet, var mer robuste. De hadde lavere forekomst av hjerte-og sirkulasjonssykdom og tålte bedre transport under varierende klimaforhold.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom