Nasjonalbiblioteket åpner nye områder for publikum høsten 2025

– Det vi setter i gang nå, er en investering i framtiden, hvor vi skaper et større rom for historie, kultur og kunnskap til folk i hele landet. Vi gleder oss til å invitere hele Norge inn til de nye publikumsområdene høsten 2025, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

En levende møteplass

De siste ti årene har Nasjonalbiblioteket fått et stadig større publikum. Nasjonalbiblioteket på Solli plass er arena for utstillinger, skoleformidling, arrangementer og fagseminarer, kafé, lesesaler og bibliotektjenester, samt en stor produksjon av podkast, strømming og video som når ut til hele landet.

Med større og mer fleksible publikumsområder vil Nasjonalbiblioteket legge til rette for økt aktivitet på alle disse feltene.

– Vår ambisjon er å være et nasjonalbibliotek for 5 millioner, sier Sira Myhre. – I fjor nådde vi over 1,5 millioner med den kulturhistoriske formidlingen vår, og det vi gjør nå, skal hjelpe oss på veien mot målet om å nå ut til enda flere.

Flere åpne områder legger til rette for studenter, forskere og andre som ønsker å bruke samlingen og søke kunnskap om norsk historie. Et større handlingsrom for skoleformidling vil gi barn og unge økt tilgang til norsk kulturarv. Nasjonalbiblioteket legger også til rette for at flere eksterne aktører kan bruke lokalene, og får flere nye og fleksible områder for møter og ulike typer formidlingsaktiviteter.

– Nasjonalbiblioteket skal være en naturlig møteplass for historie- og kulturinteresserte. Vi opplever en stadig større interesse for formidling av kulturarv, og har kommet i den heldige situasjonen at lokalene våre ikke har plass til alle som vil bruke oss. Nå åpner vi for flere både i antall besøkende og i tematikk og bredde i formidlingen, sier nasjonalbibliotekaren.

Flere serveringstilbud

 Matkultur og håndverkstradisjoner er en viktig del av den norske kulturarven. I lokalene som nå åpnes, vil Nasjonalbiblioteket også gi plass til denne delen av vår kulturarv, med nye serveringstilbud og innovative formidlingssatsinger om mathistorie. Serveringstilbudet bidrar til å gjøre Nasjonalbiblioteket til en aktiv og levende møteplass.

Credo og Heidi Bjerkan vil stå for et variert og bredt serveringstilbud på huset. Gjennom maten som serveres, og et selvstendig formidlingstilbud vil Credo invitere publikum til å oppleve, smake og lære om norsk matkulturhistorie.

– Det er lenge siden kulturinstitusjoner som Nasjonalbiblioteket begynte å ha servering og restauranter i sine lokaler, sier Sira Myhre. – Det nye i vårt tilfelle er at vi har funnet en restaurant og folk som ikke bare vil servere mat, men som også vil være en aktiv del av formidlingen av kulturhistorien. Credo og Heidi Bjerkan sitt arbeid med norsk mat og norsk matkultur passer perfekt på Nasjonalbiblioteket, slår nasjonalbibliotekaren fast.

Nytt og gammelt bygg 

Dagens publikumsaktiviteter foregår i Granitten, en fredet bygning fra 1913. Et atrium forbinder Granitten og tilbygget fra 2005 – Halvbroren – som til nå har rommet kontorplasser og interne møterom. Over atriet «svever» Nasjonalbibliotekets kartsenter i et eget spesialbygg fra 2019.

Gjennom å åpne nærmere 900 kvadratmeter i første etasje i Halvbroren for publikum kobler man nå det nye og det gamle bygget sammen og gir plass til flere besøkende og et bredere omfang av formidlingsaktiviteter, studieplasser, serveringstilbud og myldreområder. Uteområdet på nedsiden av Halvbroren gjøres også tilgjengelig for publikum.

Ved å etablere en ny hovedinngang fra Observatoriegata legger Nasjonalbiblioteket til rette for en mer tilgjengelig og universelt utformet inngang for publikum.