Norge må delta i kvantekappløpet

Fremtidens teknologi vil ha en total inngripen i samfunnet, og påvirke næringslivet, utdanning, forskning, sikkerhet og forsvar.  I en fersk rapport utarbeidet av Kongsberg Gruppen pekes det på behovet for å utarbeide en overordnet nasjonal kvantestrategi. I dag har Danmark en slik strategi, og Sverige er i ferd med å utvikle sin egen.

Frykter at vi faller av

Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier i Kongsberg Discovery, som er en del av Kongsberg Gruppen anbefaler våre norske folkevalgte å satse sterkt for å ikke sakke akterut.

– Banebrytende teknologi og nye innovasjoner kan fundamentalt endre dagens forretningsmodeller. Kvantesensorene vil bli langt bedre og mer nøyaktige enn dagens sensorer. Dette kan skape store muligheter, men også nye utfordringer. Utviklingen går raskt, og vi har ingen tid å miste, sier Nilsen.

Kvantesensorikk og kvantekommunikasjon opplever store fremskritt. Selv om mange virksomheter ikke opplever kvanteteknologi som relevant i dag, mener han at alle er nødt til å forstå hva dette dreier seg om og hvordan den nye teknologien kan påvirke egen virksomhet i tiden som kommer.

– Vi deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Det er klart at hvis Kina eller USA plutselig kommer med helt ny teknologi, vil det kunne få svært store konsekvenser for samfunnsliv og næringsliv. En tydelig kvantestrategi vil være bra for forskning, utdanning og innovasjon i Norge- og for norsk sikkerhet, verdiskaping og konkurransekraft. Danmark har vedtatt en strategi, Sverige og Finland er godt i gang med sine. Strategien må også håndtere hvordan Norden kan være en motor for kvanteteknologi på europeisk nivå, mener Nilsen.

 

Har allerede etablert nordisk samarbeid

Den italienske eks-statsministeren Mario Draghi la høsten 2024 frem rapporten om EUs fremtid og konkurransekraft. I rapporten advarer han om konsekvensene for Europa hvis det ikke satses på teknologi. Draghi vil øke innsatsen vesentlig og mener vi må satse mye mer på tunge, grunnleggende forskningsmiljøer og etablere langt mer effektive mekanismer for raskt å ta kunnskapen i bruk. Han mener dette er avgjørende viktig for at Europa skal henge med i teknologiutviklingen.

Universitetet i Oslo inngikk i 2024 en omfattende samarbeidsavtale med det verdensledende Niels Bohr Institutt i København. Dekan Solveig Kristensen ved Universitetet i Oslo peker på at samarbeidet med Niels Bohr Institutt innen utdanning, forskning og samarbeidsprosjekter vil være en bærebjelke for det norske samarbeidet fremover. En nasjonal strategi ville vært bra for å kunne styrke dette ytterligere.

– Vi i Norden er små land i utkanten av verden, men sammen kan vi utgjøre en forskjell. Samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo, og Nils Bohr Instituttet som ble formalisert våren 2024 har markerte starten på det vi tror vil bli et sentralt utgangspunkt for forskningssamarbeid innenfor de ulike retningene innen kvanteteknologien i Norge, sier Kristensen.

 

Jobber sammen for å gjøre Norge klar for kvantebølgen

Tidligere i år åpnet SINTEF et fornyet Gemini-senter for kvanteteknologi, sammen med UiO og NTNU. Der skal ledende eksperter styrke norsk forskning på kvanteteknologi i en tid hvor den spiller en stadig viktigere rolle globalt.

– Kvanteteknologi kommer til å bli enormt viktig for verden. Om Norge skal ha mulighet til å hekte oss på, må vi ha spisskompetanse på denne teknologien og en infrastruktur som lar oss utvikle den til det beste for vårt samfunn. Vi i SINTEF har allerede jobbet med kvanteforskning en god stund, og vi ser store muligheter innen blant annet kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. Det virker som politikerne våre har fått øynene opp for denne teknologien nå, og sammen kan vi få til mye spennende i det kappløpet som allerede har startet, sier Trond Runar Hagen, som er konserndirektør i SINTEF Digital.

Krever mer kunnskap og mer innovasjon

Innovasjonsdistrikter etableres nå rundt de sterkeste kunnskapsmiljøene over hele verden for å stimulere samarbeid og bidra til å ta kunnskapen raskere i bruk. Oslo Science City, Norges første innovasjonsdistrikt, ble etablert for 5 år siden. Direktør Christine Wergeland Sørbye er tydelig på at vi nå står i en tid som krever målrettet satsing.

– Kvanteteknologi stod helt sentralt da det danske kongeparet og det norske kronprinsparet besøkte Oslo Science City i fjor. Det er et uttrykk for den nasjonale betydningen våre sterke kunnskapsmiljøer har, og hvor viktig det er at vi samarbeider godt for å utnytte hverandres styrker. I Oslo Science City legger vi aktivt til rette for samarbeid mellom de sterkeste kunnskapsmiljøene og næringslivet, og etablerer koblinger mot anvendelse innenfor viktige områder som helse, energi, miljø, sikkerhet og samfunn. Nå er tiden overmoden for å stake ut en tydelig kurs for landet. Vi vil gjerne bidra aktivt i arbeidet med å utvikle en kvantestrategi for Norge, som også sikrer et tett nordisk samarbeid, sier Wergeland Sørbye.

 

Kort om rapporten og kvanteteknologi

Rapporten «The Ecosystem Surrounding Quantum Technology» blir lansert under et frokostarrangement i Oslo 6. februar. Rundt 20 fageksperter fra akademia, næringslivet og forskningsinstitusjoner er intervjuet og belyser betydningen av en nasjonal kvantestrategi. I tillegg vurderes våre styrker og svakheter, samt diskuterer mulighetene som ligger i et tettere nordisk samarbeid. Rapporten er finansiert av KONGSBERG Gruppen.

Tidsskriftet Apollon legger samtidig frem et spesialnummer om kvanteteknologi på frokostseminaret den 6. februar.

Universitetet i Oslo, Sintef og Oslo Science City jobber sammen med Kongsberg for å øke oppmerksomheten rundt kvanteteknologien generelt, og peker særlig på behovet for en nasjonal kvantestrategi. 

Kvanteteknologi er en samlebetegnelse for all ny teknologi som bygger på de spesielle egenskapene til kvantemekanikken. Det betyr at vi designer systemer som direkte utnytter finurlighetene i kvantemekanikken. Kvanteteknologien kan deles inn i de tre store hovedområdene kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon.