Norgespris - tapt mulighet for energisparing

Norgespris er en statlig fastsatt fastprisavtale som strømselskapene skal pålegges fra neste vinter. Mellomlegget skal staten dekke.  

Vil slite med nåværende enøk-mål

30. januar sprakk regjeringa fordi Ap ville innføre tre EU-direktiver, mens Sp nektet. Et av disse var energieffektiviseringsdirektivet fra 2022, som la opp til skjerpede mål og kraftfulle virkemidler for energieffektivisering. Det skulle kun gå én dag før statsministeren og energiministeren slo beina under sin egen kamp for å innføre direktivet. Den nye fastprisordningen er lagt opp slik at Norge vil slite med å nå selv sitt nåværende mål om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. 

Spareinsentiver forsvinner

En lav strømpris vil føre med seg økt strømforbruk. Med fastpris forsvinner folks insentiver til å lade bilen på natta, og andre tiltak som sprer forbruket utover døgnet. Høyere forbruk og høyere forbrukstopper vil kreve nye og større utbygginger av nettet. Mer nettutbygging gir isolert sett økt nettleie og kan ha betydelige negative naturkonsekvenser. Naturvernforbundet peker på at nettet kan brukes betydelig smartere enn i dag. Det er store muligheter for forbrukerfleksibilitet slik at vi kan unngå nettutbygging. 

Øker press på utbygging av nett

 - Den foreslåtte Norgesavtalen vil bare øke presset på utbygging av nett, og det taper både forbrukerne og naturen på. Å holde prisene kunstig nede på kort sikt vil tape seg på sikt, mens energisparing gir gevinst for folk både nå og i framtida. At regjeringa nå vil bruke 3,8 statlige milliarder på folks strømregning uten at en krone av det går til å kutte forbruket, er skuffende, sier Pernille Bonnevie Hansen.