Nye gener skal få fart på fjellreven

20 fjellrever fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal er nettopp satt ut på Hardangervidda. Snart får ytterligere 9 et nytt hjem i Sylan på grensa mot Sverige. Felles for disse bestandene er problemer knyttet til innavl. Det kan føre til at størrelsen på valpekullene går ned, og at færre individer overlever. Håpet er at økt genetisk mangfold skal gi flere fødsler.

– Derfor setter vi nå ut fjellrev som ikke er i nær slekt med de som allerede lever der, sier seniorforsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).   

Den effektive bestanden er for lite effektiv

Data fra Hardangervidda viser at antall individer økte jevnt etter at Avlsprogrammet for fjellrev begynte å sette ut valper der i 2014. Da var arten så godt som utryddet fra fjellområdet, mens bestanden nå er estimert til å være rundt 40 voksne individer. Problemet er at det forskerne kaller den effektive bestandsstørrelsen ikke holder tritt med økningen i antall individer.

– Den effektive bestandsstørrelsen er et mål på hvor genetisk robust en bestand er. Den påvirkes blant annet av hvor stor andel av voksne fjellrever som bidrar til å få unger, og dermed fører genene sine videre, forklarer genetiker Øystein Flagstad i NINA.

I 2018 begynte den effektive bestanden å stagnere. I dag er den estimert til å bestå av om lag ti fjellrever.

Tenker mer langsiktig

I begynnelsen handlet avlsprogrammet mest om å reetablere flere delbestander av fjellrev. Selv om langt de fleste delbestandene i Norge vokser, ser vi samtidig høy risiko for innavl.

– Målet er at fjellreven skal kunne stå på egne bein etter hvert, uten at vi trenger å avle fram og sette ut rev. For å lykkes, må vi gi fjellrevreven et best mulig utgangspunkt gjennom å bygge bestander med høy genetisk variasjon og sikre at hver bestand har flere ubeslektede stamfedre og -mødre sier Flagstad.

Siden starten i 2005 er 494 valper fra avlsprogrammet for fjellrev satt ut i den norske fjellheimen. Det inkluderer de ni som snart er på plass i Sylan. Ved årtusenskiftet var det kun mellom 40 og 60 voksne fjellrever igjen i hele Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland). I dag er det omtrent ti ganger så mange.

Nøye utvalgte områder

Områdene hvor valpene settes ut er nøye utvalgt. Tidligere prioriterte forskerne og forvaltningen områder hvor det var få eller ingen fjellrever fra før. Nå er de mer opptatt av å styrke allerede eksisterende bestander.

– Både Hardangervidda og Sylan er i utgangspunktet relativt store kjernebestander av fjellrev, men trenger at flere individer bidrar til reproduksjonen. Valpene som ble født i avlsstasjonen i fjor sommer har gener som vil øke mangfoldet i disse områdene, forklarer Jackson.

Avlsprogrammet for fjellrev henter avlsdyr fra ulike fjellområder i Norge. Det sikrer at den gjenværende genetiske variasjonen i den fennoskandiske fjellrevbestanden bevares og er representert i revene som settes ut fra avlsprogrammet. Nye avlsdyr blir fanget inn fra det fri når det er behov for det.

Like store som foreldrene

I januar-februar er valpene i avlsstasjonen på Sæterfjellet omtrent 8 måneder gamle. På dette tidspunktet er de like store som foreldrene og i stand til å klare seg på egenhånd. Da blir de fanget inn.

– Alle valpene får en helsesjekk og parasittbehandling. Deretter blir de transportert til fjellområdet der de skal slippes fri. Fjellrevene blir satt ut ved kjente fjellrevhi som vi vet har blitt brukt av fjellrev tidligere, forteller NINA-forsker Kristine Ulvund.

Avlsprogrammet er en helt sentral del av arbeidet med å bevare fjellreven. I kombinasjon med støttefôring, har vi klart å reetablere flere og større delbestander fra sør til nord i Norge og til og med bidratt til reetablering av en fjellrevbestand i Finland. Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet og driftes av NINA.