Minoriteter i akademia: – Å være norsk er ikke en buffer mot diskriminering
– Når du er i mindretall, blir du veldig synlig. Det å bli lagt merke til kan jo være positivt i akademia, men med en gang du gjør en feil flipper hypersynligheten over til å bli negativ, sier forsker Marjan Nadim.
Av: Vibeke Hoem, Kifinfo
Ja, for hva gjør det med norskfødte forskere med innvandrerforeldres følelse av tilhørighet, at det er så få fra denne gruppen i akademia?
– Det å kjenne til språket og kulturen er jo en fordel, men usikkerheten er til stede uansett. Det å være norsk (les: norskfødt med innvandrerforeldre, journ. anm.) er ikke noen buffer mot å oppleve diskriminering eller andre ting, sier Khadra Yasien Ahmed, stipendiat ved Universitetet i Bergen, før hun legger til:
– Og kanskje er det verre også – for da må du stå dobbelt i det. For mens utenlandske forskere kanskje ikke forstår så mye av nyansene i språket eller den underliggende tonen, forstår vi like godt som alle andre hva som menes.
Norskfødte med innvandrerforeldre er på en måte i en egen boble, forklarer hun.
– De er på en måte en minoritet i minoriteten. Den minoriteten som består av alle med innvandrerbakgrunn, og hovedsakelig utenlandske forskere.
Ahmed kom til Norge da hun var liten, har hele skolegangen sin fra Norge og er nå stipendiat i medisin.
Integrasjonsparadokset
Forsker Marjan Nadim kjenner godt igjen det Khadra Ahmed beskriver fra sin forskning på norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning og arbeidsliv:
– Dette går jo rett inn i det forskningen omtaler som integrasjonsparadokset; jo mer integrert folk er, jo mer diskriminering rapporter man, sier Marjan Nadim, forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning.
– Det handler om at du skal kunne kodene for å skjønne at du blir ekskludert. Norskfødte med innvandrerforeldre oppfatter nok mye mer av den subtile ekskluderingen enn for eksempel internasjonale forskere, dersom det foregår på norsk.
I tillegg handler det om en forventning om å bli behandlet som en jevnbyrdig, i motsetning til de som innvandrer i voksen alder, forteller hun.
Det har blitt tydelig i Nadims pågående forskningsjekt Diskriminering etter ansettelse. Her intervjuer hun blant annet arbeidstakere som er nyankomne innvandrere, men også norskfødte med innvandrerforeldre.
– Bruker egen minoritetsbakgrunn som en styrke i forskningen
Esther Ogundipe Eradajaye er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og vet godt hvordan det er å skille seg ut i akademia – det har hun brukt til sin fordel.
Hun har en master i klinisk psykologi fra London, og hadde egentlig tenkt å jobbe mer praktisk.
– Det var aldri planen å bli forsker, jeg skulle egentlig bli klinisk psykolog, forteller Ogundipe.
For henne var det særlig de to professorene, Bengt Karlsson og Marit Borg fra Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN), som ble hennes døråpnere inn til en forskerstilling i akademia.
– På USN jobbet jeg ved Senter for psykisk helse og rus, og ble introdusert til forskningen innen recovery.
«Recovery» kan forstås som en personlig og sosial livsprosess. Kort fortalt handler dette om å avdekke og håndtere de ulike sosiale og levekårsmessige konsekvensene av psykiske helseproblemer, forteller hun.
– Her kunne jeg bruke min etniske minoritetsbakgrunn som en ressurs. Søkelyset på det kollektive i denne metoden samsvarer godt med min afrikanske etniske bakgrunn, der fellesskap og relasjoner står sentralt.
– Jeg har synlige trekk som markerer min etniske tilhørighet, noe som gjør at jeg lett skiller meg ut, både i akademia og i samfunnet.
Nøkkelord
Kontakter
Vibeke HoemSeniorrådgiver
Tel:99 72 15 33vho@forskningsradet.noOm Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.
Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
Det handler om å høre til i akademia23.1.2025 11:41:47 CET | Pressemelding
Fellesnevneren for de mest leste sakene er opplevelsen av tilhørighet som student eller som forsker, enten det gjelder klasse, rasisme eller internasjonalisering.
– Det hjelper ikke å være skoleflink hvis du ikke kan snakke godt om været og helgeplaner18.12.2024 14:26:32 CET | Pressemelding
Klassebakgrunn påvirker hvordan akademikere navigerer i arbeidslivet, viser ny studie. Strategier for å lykkes som akademiker må læres slik vi lærer studentene studieteknikk, mener forsker.
Dei usynlege konsekvensane av internasjonalisering i akademia16.12.2024 12:03:42 CET | Pressemelding
Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.
KRONIKK: Det er mangfoldsutfordringer i akademia5.12.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
FrP ser ikke behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). I sitt svar til FrP skriver Kif-leder Ragnhild Hennum om store kjønnsforskjeller i ulike fagområder, skjev sosial rekruttering og det viktige arbeidet for et inkluderende akademia.
Kjønnsnøytral likestillingslov skaper splid20.11.2024 11:35:50 CET | Pressemelding
Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom