Ny forskning avdekker konsekvensene av ny israelsk UNRWA-lovgivning: Millioner kan få livsviktige forsyningslinjer kuttet

Om mindre enn én uke trer Israels forbud mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i kraft. Dette blir et kritisk øyeblikk for palestinske flyktninger. En ny rapport fra Institutt for fredsforskning (PRIO) belyser konsekvensene på bakken av disse dramatiske endringene.

Det israelske parlamentet (Knesset) vedtok den kontroversielle lovgivningen i oktober 2024, og forbyr dermed UNRWA å operere i israelskkontrollerte områder, inkludert Øst-Jerusalem. Ikrafttredelse er 28. januar. Datoen nærmer seg raskt, og truer viktige tjenester for millioner av palestinske flyktninger som er avhengige av UNRWA for utdanning, helsevesen og matvarer.

«UNRWA organiserer forsyningslinjer til noen av de mest sårbare i regionen» sier Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved PRIO og medforfatter av rapporten. «Om mindre enn én uke kan UNRWAs sammenbrudd i israelskkontrollerte områder lamme hele den humanitære operasjonen i Gaza og føre til kollaps av helse- og utdanningstilbudet for tusenvis på Vestbredden».

Rapporten «Consequences of the Israeli UNRWA Ban» ser på de akutte utfordringene de nye lovene vil skape. I Gaza, der nesten 2 millioner mennesker er avhengige av UNRWA-hjelp, kan stans i disse tjenestene forverre en kritisk humanitær situasjon ytterligere. Livreddende nødhjelp vil falle sammen uten UNRWA, selv med økt nødhjelp på grunn av våpenhvileavtalen, fordi distribusjonen vil kollapse. En erstatning av UNRWAs distribusjonsapparat vil medføre betydelige kostnader og forsinkelser, og nødhjelpseksperter anslår at det kan ta ett til tre år.

Før denne pågående krigen bidro UNRWA med grunnskoleutdanning til rundt 300 000 elever. Virkningen av det nye forbudet for utdanningssektoren i Gaza har fått lite oppmerksomhet, selv om ingen annen FN-organisasjon er i stand til å utdanne så mange barn. Studien påpeker at uten UNRWA vil utdanning sannsynligvis bli fragmentert mellom ulike organisasjoner og få lavere kvalitet.

UNRWA har også levert kritisk helsehjelp. Dette inkluderer 4,4 millioner polikliniske konsultasjoner årlig, i tillegg til spesialistbehandling, tannhelse og røntgen. Opphør av disse tjenestene vil etterlate millioner uten grunnleggende medisinsk oppfølging, frata flyktninger rutineundersøkelser, viktige medisiner og akuttbehandling. Det vil sette utallige liv i fare.

Mens datoen nærmer seg, står internasjonale organisasjoner og giverland igjen med spørsmålet om hvordan de skal reagere. «Klokken tikker, og uten koordinert handling vil konsekvensene bli alvorlige. Mest akutt i Gaza, men det kan også bringe situasjonen på Vestbredden til bristepunktet», sier Jensehaugen.

Mer informasjon:

• Last ned rapporten her.
• Forfatterne er seniorforsker Jørgen Jensehaugen (PRIO), førsteamanuensis Kjersti G. Berg (NLA Høgskolen) og seniorrådgiver Lex Takkenberg (Arab Renaissance for Democracy and Development).
• For å avtale intervju med Jørgen Jensehaugen, kontakt PRIOs kommunikasjonssjef Michelle Delaney, på +47 941 65 579 eller michelle@prio.org.