Behov for taktskifte i klimaomstillingen

– 2024 var det varmeste året noensinne, og vi trenger å øke tempoet på omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta fatt i, men viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om hvordan vi i Norge kan redusere våre nasjonale utslipp. Analysen er gjennomført med innspill fra andre fagetater. Tiltaksanalysen er en gjennomgang av hvordan utslipp kan kuttes i alle sektorer i hele samfunnet.

Rapport: Klimatiltak i Norge

Miljødirektoratet har utredet et svært bredt spekter av ulike tiltak – alt fra karbonfangst og -lagring til redusert matsvinn. For hvert tiltak har Miljødirektoratet tallfestet potensialet for utslippskutt og vurdert samfunnsøkonomiske kostnader. Miljødirektoratet har belyst hva som er barrierer som må overkommes og vurdert aktuelle virkemidler for å utløse tiltak. Eksempler på virkemidler er avgifter, krav og subsidier eller EU-reguleringer.

Se alle klimatiltak

Miljødirektoratet framhever at farten på klimaomstillingen må akselereres. Dette er viktig for klimaforpliktelsene vi har gjennom samarbeidet med EU, og for at Norge skal være i rute med den langsiktige omstillingen til et lavutslippssamfunn.  

Svært krevende å holde seg innenfor utslippsbudsjettet fra EU

Klimasamarbeidet med EU mot 2030 er bygd opp rundt tre pilarer; innsatsfordelingen, EUs klimakvotesystem (ETS) og skog- og arealbrukspilaren.

For innsatsfordelingen (transport, jordbruk og litt til) innebærer samarbeidet med EU at Norge har nasjonale forpliktelser i form av et utslippsbudsjett i tråd med et mål for Norge om 50 prosent reduksjon av utslippene i 2030 sammenlignet med 2005.

Mange ulike klimatiltak kan til sammen gi betydelige utslippsreduksjoner, blant annet å redusere transportmengden, å elektrifisere kjøretøyparken, å omstille skipsfarten til lav- og nullutslippsløsninger, og at nordmenn spiser noe mindre kjøtt og kaster mindre mat.

Dersom alle tiltakene Miljødirektoratet har utredet blir gjennomført, vil samlede utslipp for perioden 2021-2030 være om lag 212 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Da er Norge fortsatt ikke helt innenfor utslippsbudsjettet, som er på rundt 204 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Det mangler nær 8 millioner tonn over perioden.

– Vi har gått svært grundig til verks og utredet et bredt spekter av tiltak. Likevel kommer vi ikke mål til at Norge kan holde seg innenfor utslippsbudsjettet fra EU. Det viser at Norge har en stor jobb foran seg. Mye må gjøres parallelt, og mange virkemidler må på plass. Stat, kommune og private aktører må samarbeide, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Budsjettgapet kan fylles med ytterligere bruk av biodrivstoff eller bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer. Biodrivstoff er dyrt og har usikker klimaeffekt. Avansert biodrivstoff har en samfunnsøkonomisk merkostnad på 7000 kr/tonn. Dette er mye dyrere enn de aller fleste tiltakene Miljødirektoratet har utredet. Hvor mye EU-fleksibilitet som vil bli tilgjengelig, og hva prisen for å kjøpe slike utslippskutt i andre EU-land blir, er svært usikkert.

Skog- og arealbrukssektoren blir også svært krevende

For skog- og arealbrukspilaren er EU-forpliktelse fordelt på to femårsperioder (2021 til 2025 og 2026-2030). I første periode skal utslippene i sektoren være netto null, og i andre periode skal opptaket økes sammenlignet med perioden 2016-2018.

Miljødirektoratet sine analyser viser at det trolig vil bli et betydelig utslippsgap, særlig i den første perioden. Det vil da være behov for å bruke fleksibiliteten som EU-samarbeidet åpner for, selv om vi gjør tiltak hjemme. Et utslippsgap må dekkes inn ved kjøp av skogkreditter eller annen fleksibilitet.

Nedbygging av arealer gir betydelige klimagassutslipp hvert år. Det viktigste tiltaket på kort sikt er å redusere nedbygging og annen omdisponering av karbonrike arealer. Redusert nedbygging er også positivt for naturmangfold og andre miljøverdier.

Det er behov for flere virkemidler i ETS-pilaren

ETS-pilaren dekker kvotepliktige utslipp i industri, energiforsyning og petroleum, samt deler av utslippene fra sjøfart og luftfart. Under ETS-pilaren er Norge en del av et felleseuropeisk mål. Samlet skal de kvotepliktige utslippene i Europa være 62 prosent lavere enn i 2030 enn de var i 2005. Norske kvotepliktige virksomheter må enten kutte egne utslipp eller kjøpe kvoter.

Miljødirektoratet har utredet tiltak som kan kutte ETS-utslippene med 44 prosent innen 2030 og 58 prosent i 2035, sammenlignet med 2005. Mange av klimatiltakene i prosessindustrien er milliardinvesteringer, som krever tid å planlegge og gjennomføre.   

Kvotesystemet er viktig for å sikre lik pris på tvers av aktører og land i Europa, men pris er ikke det eneste virkemiddelet. I EU er kvotesystemet ein del av ei pakke med reguleringer som sammen skal sikre omstilling – og at utslippene i ETS-pilaren holder seg under kvotetaket.

Norske virksomheter betaler for egne klimagassutslipp gjennom kjøp av ETS-kvoter. Kvoteprisene har vært relativt lave blant annet på grunn av finanskrise og overskudd av kvoter i markedet, men utslippsreduksjonene i EU er også "delfinansiert" av europeiske støtteordninger især for fornybar energi. Kvoteprisen har vært lavere enn den ville vært om pris alene skulle gitt utslippsreduksjonene. 

Norge er ansvarlig for utslipp innenfor vårt geografiske område – og også kvotepliktig sektor må avkarboniseres for at vi skal bli et lavutslippssamfunn. Kvoteprisen er per i dag for lav og for uforutsigbar til å utløse milliardinvesteringene som er nødvendig for å kutte utslippene fra norsk prosessindustri.

– Det felleseuropeiske målet under kvotesystemet har preget norsk klimapolitikk, og de kvotepliktige utslippene har fått mindre oppmerksomhet enn utslipp under innsatsfordelingen. Det er en utfordring for omstillingen i Norge. Vi anbefaler at kvotesystemet suppleres med flere virkemidler for å utløse investeringene som er nødvendige for at vi skal få til langsiktig omstilling, sier Ellen Hambro.

Ambisiøse klimamål for 2035 er nødvendige

I henhold til Parisavtalen skal land melde inn oppjusterte, nasjonalt fastsatte klimamål, og gjennomføre disse. De nasjonale bidragene skal utgjøre en progresjon fra forrige mål og være uttrykk for landets høyeste mulige ambisjon.

– For Norges del er det vår vurdering at vi må kutte både hjemme og ute for å ta vår rettferdige andel av byrden. Industrialiserte land som historisk har stått for en høy andel av utslippene per innbygger, heriblant Norge, har et ekstra ansvar for å bidra til utslippsreduksjoner. Vi skal i henhold til klimaloven ha 90-95 prosent lavere utslipp i 2050. Anbefalingen vår er at mest mulig av utslippskuttene gjøres hjemme for å gi forutsigbarhet og omstilling, sier miljødirektøren.

Regjeringen har nettopp hatt nytt klimamål for 2035 på høring. Miljødirektoratet har tidligere anbefalt at Norge bør ta sin rettferdige andel og melde inn et mål om å redusere utslippene i 2035 tilsvarende minst 80 prosent, sammenlignet med hva de nasjonale utslippene var i 1990.

Miljødirektoratet anbefalte at nasjonale utslipp kuttes med 60 prosent, og at det meldes inn et separat mål og skog- og arealbrukssektoren. En slik innretning på målet for 2035 vil gi et klart styringssignal, øke forutsigbarheten i klimapolitikken og sette rammene for de neste ti årene.

Analysen som nå er gjennomført illustrerer at et mål om nasjonale utslippsreduksjoner i denne størrelsesordenen fortsatt er innenfor rekkevidde. Miljødirektoratet sin analyse viser at utslippene kan kuttes med 64 prosent innen 2035. Dette krever en pakke med virkemidler som treffer både kvotepliktige utslipp og utslippene under innsatsfordelingen. Omstilling vil bli krevende, men ikke uoverkommelig.

Ved å gjennomføre de 15 største klimatiltakene Miljødirektoratet har utredet, kan Norge oppnå en reduksjon i klimagassutslipp på 60 prosent innen 2035.

Faktaboks: Miljødirektoratet sine tiltaksanalyser

Miljødirektoratet publiserer årlig et oppdatert kunnskapsgrunnlag om mulige klimatiltak i Norge. Disse tiltaksanalysene gjøres i samarbeid med -og med innspill fra andre fagetater.

I arbeidet med hvordan Norge kan redusere nasjonale klimagassutslipp, arbeider Miljødirektoratet med tiltak og virkemidler.

Med tiltak mener Miljødirektoratet de fysiske handlingene som ulike aktører (slik som bedrifter, husholdninger og ulike typer statlige og kommunale virksomheter) kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Dette kan for eksempel være nye teknologiske løsninger, overgang til bruk av mindre energiintensive energibærere eller energieffektivisering.

Med virkemidler mener Miljødirektoratet de styringsverktøyene som myndighetene har tilgjengelig for å utløse det konkrete tiltaket. Avgifter, subsidier, påbud, forbud, avtaler, opplysningsvirksomhet osv., er virkemidler som kan brukes for å utløse tiltak.

Formålet med tiltaksanalyser er å systematisk vurdere hvilke muligheter som finnes for å redusere klimagassutslippene i Norge, hvilke virkemidler som kan bidra, og kostnader ved gjennomføring.

Miljødirektoratet har utredet klimatiltak i alle sektorer. Tiltakene er tilgjengelige her. Beskrivelsen av et tiltak inneholder følgende informasjon:

• utslippsreduksjonspotensial
• barrierer
• mulige virkemidler/virkemiddelpakker
• samfunnsøkonomiske virkninger
• endringer i behov for kraft og biomasse
• beskrivelse av tiltaket og forutsetninger som ligger til grunn for utslipps- og kostnadsberegninger

Faktaboks: Klimatiltak lett tilgjengelig på nett   

Miljødirektoratet lanserer ny nettside med oversikt over mulige klimatiltak, barrierer og virkemidler.  

Miljødirektoratet har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om hvordan vi i Norge kan redusere våre nasjonale utslipp, Klimatiltak i Norge – Kunnskapsgrunnlag 2025. 

Tiltaksanalysen er en gjennomgang av hvordan utslipp kan kuttes og hvorfor det er krevende for ulike aktører, for eksempel lastebileiere som skal elektrifisere kjøretøyparken, å gjennomføre tiltakene. Analysen beskriver også ulike virkemidler som kan bidra til å redusere disse barrierene. Eksempler på virkemidler er avgifter, krav og subsidier eller EU-reguleringer. 

Analysen er gjennomført i samarbeid med andre fagetater. I 2025 er tiltakene gjort mer tilgjengelige enn tidligere.  

Se alle klimatiltak