Fortsatt trangt i døren for sykepleieren

I dag presenterer Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS sykepleierindeksen for 2024 på Kulturhuset i Oslo.

Se presentasjon av sykepleierindeksen etterfulgt av paneldebatt med Leder Ola Svenneby (Unge Høyre), leder Gaute Børstad Skjervø (Auf), leder Audun Hammer Hovda (Su) og nestleder Lars Mikael Barstad Løvold (FpU) her.

- I fjor ble det litt lettere for en vanlig lønnsmottaker i Norge å bli boligeier. Andelen boliger sykepleieren kan kjøpe økte med 0,1 prosentpoeng. Men i Oslo er andelen boliger den samme som i 2023, hvor sykepleieren kunne kjøpte 2,3 prosent av boligene,  sier analyse- og modellsjef Anders Lund Francke i Eiendomsverdi AS.

- I 2024 steg boligprisene særlig mye i Bergen og Stavanger og dette synes i sykepleierindeksen. Her synker andelen boliger som sykepleieren kan kjøpe med flere prosentpoeng,

- I stort er boligmarkedet tilgjengelig for de med vanlige inntekter i Norge. Unntaket er hovedstaden og de nærmeste kommunene rundt Oslo. Imidlertid er det også her det vært en bedring de siste årene og det gjelder særlig Follo og Romerike, sier Lund Francke.

- For å få finansiering av en hensiktsmessig bolig i Oslo bør man nå ha en årslønn på 760 000 kroner, noe som er en oppgang fra 728 000 kroner i 2023. I Norges billigste område Porsgrunn/Skien holder det med 395 000 kroner i lønn for å kunne bli boligeier, sier han.

Les rapporten her.

Boligkrisen er global

Eiendom Norges prognose for boligprisutviklingen i 2024 er oppgang 10 prosent i Norge og noe sterkere i hovedstaden.

- En viktig driver for denne prognosen er boligkrisen og det kraftige tilbakeslaget for boligbyggingen fra og med 2022. Det er først i 2025 at boligkrisen skikkelig vil manifestere i boligmarkedet seg med et svært lavt antall fullførte nye boliger. Derfor venter vi dessverre at muligheten for sykepleieren til å bli boligeier i 2025 vil svekkes. Og det til tross for lettelsen i utlånsforskriften, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

- Norge er ikke alene om boligkrisen. Både et lite tilgjengelig boligmarked for de med vanlige inntekter og et tilbakeslag for boligbyggingen er virkeligheten i mange byer og land rundt om på kloden, sier han.

- Stadig høyere boligpriser og høye byggekostnader er et politisk problem som må adresses, og slik det står nå vil verken Norge eller verden nå målene for boligbygging som ble satt av Verdensbanken for 2030 med om lag 300 000 nybygde boliger i Norge på 2020-tallet.

Politikk for økt produktivitet

Regjeringen varslet sist uke at de vil pålegge utbyggere å bygge opp bomberomkapasitet. Og nylig annonserte også Miljødirektoratet at de vil gi kommunene rett til å pålegge bruk av elektriske gravemaskiner på byggeplasser.

- Dette er bare to av mange forslag som både går på tvers Støre-regjeringens eget mål i Hurdalsplattformen om å ikke øke byggekostnadene. Ifølge OBOS vil krav om elektriske gravemaskiner alene øke nyboligprisene med mellom 150 til 300 000 kroner per bygde bolig, men kravet til bomberom estimeres til ytterligere 50 til 100 000 kroner per bolig. Dette er gal politikk i en boligkrise, sier Lauridsen.

- Slike krav kommer på toppen av byggekostnader som allerede har økt nesten 30 prosent siden pandemien, og er en av hovedårsakene til tilbakeslaget for boligbygggingen, sier han.

- Dessuten svekker stadig flere krav til boligbyggingen produktivtetsutviklingen både i økonomien og i byggenæringen. Skal sykepleieren fortsatt kunne bli boligeier i fremtiden i presseområdene må politikere og myndigheter tar boligkrisen, byggekostnadene og produktiviteten i byggenæringen på alvor, avslutter Lauridsen.

Om Sykepleierindeksen:

Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.

Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i et område, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i et område, er det problematisk dyrt.

Fra 2022 dekker indeksene ikke bare de største byene i Norge, men også 98 norske kommuner og bydeler.

Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.

Sykepleierindeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge.