Undersøkelse fra 68 land viser at folk fremdeles stoler på forskere

En gruppe av 241 forskere har gått sammen for å undersøke tilliten til forskere i 68 land. Til tross at det snakkes mye om tillitskrise til vitenskapen, viser resultatene at folk flest har høy tillit til forskere. Videre mener flertallet av deltakerne i undersøkelsen at forskere bør være mer involvert i samfunnsdebatten og i politikkutforming. Resultatene er publisert denne uken i Nature Human Behaviour.

Førsteamanuensis Silje Kristiansen og Professor Håvard Haarstad ved Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen deltok fra Norge. Undersøkelsen viser at Norge ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder å stole på forskere, men at nordmenn flest fortsatt stoler på forskere.

Nordmenn har lavere tillit til klimaforskere

Kristiansen og Haarstad er spesielt opptatt av hva dette har å si for klimafeltet.

– Det er viktig at folk stoler på forskere, ikke minst i klimaspørsmålet. Vi vet at når folk stoler på forskere er det mer sannsynlig at de engasjerer seg i klimassaken, sier Kristiansen.

Hun legger til at studien viser at nordmenn har lavere tillit til klimaforskere enn til andre forskere.

– Faktisk så ser vi lavere tillit til klimaforskere i Norge enn i Sverige og USA. Selv om forskjellene er små, så er dette noe å holde et øye med, sier hun.

Haarstad mener også det er positivt at folk ønsker mer engasjement fra forskere.

– Det er viktig at forskere deltar i den offentlige debatten med forskningsbasert informasjon. Klimadebatten er helt avhengig av oppdatert kunnskap fra forskningen. Det er bra at folk etterspør dette, sier han.

Studien er et resultat av TISP Many Labs-undersøkelsen, som ble besvart av 71 922 mennesker i 68 land. Studien er det mest omfattende øyeblikksbildet av tillit til forskere, samfunnets forventninger til deres involvering i samfunnet og i politikkutforming etter pandemien.  

Lederen for studiet, Dr. Viktoria Cologna, vil presentere undersøkelsen i Bergen under åpningssesjonen på Day Zero av bærekraftskonferansen den 5.februar 2025. Der vil det også bli debatt om tillit til forskning og hvordan forskere skal håndtere mistillit fra sterke stemmer i sosiale medier.

Hovedfunn:

Utstrakt tillit: På tvers av 68 land finner studien at befolkningen har relativt høy tillit til forskere (gjennomsnittlig tillitsnivå = 3,62, på en skala fra 1 = svært lav tillit til 5 = svært høy tillit). Flertallet oppfatter også forskere som kvalifiserte (78%), ærlige (57%) og opptatt av folks velvære (56%).

Ønske om engasjement fra forskere: Flertallet av deltakerne i undersøkelsen er for at vitenskapen skal spille en aktiv rolle i samfunnet og i utforming av politikk. Generelt mener 83% av respondentene at forskere bør kommunisere om vitenskap med allmennheten. 52% mener at forskere bør være mer involvert i politikk.

Samtidig bekrefter funnene resultatene fra tidligere studier som viser betydelige forskjeller mellom land og befolkningsgrupper. Spesielt fant forskerne at i vestlige land har folk med høyreorienterte politiske synspunkter mindre tillit til forskere enn de med venstreorienterte synspunkter. Likevel var politisk orientering og tillit til forskere urelatert i de fleste land.

Forfatterne har også gjort funnene tilgjengelig gjennom en app. I appen kan en utforske og sammenligne resultene på tvers av land.