Er du lei av hålke og sørpe?

Klimaforskere ved Meteorologisk institutt har sett på hvor mange flere dager vi har fått med nullgradpasseringer. Det er dager der temperaturen veksler mellom minus og pluss, som igjen fører til is på bakken, glatte veier og hålkeføre. 

– Global oppvarming har mange konsekvenser. Flere dager med nullgradpasseringer i områder som tidligere har hatt ganske stabilt kalde vintre, er et eksempel på det, sier leder for Norsk Klimaservicesenter, Anita Verpe Dyrrdal. 

Økningen i dager med nullgradpasseringer preger først og fremst vintermånedene, mens det om våren og høsten har vært en reduksjon de fleste steder (se vedlagt kart).

Hålke og sørpe flytter seg innover i landet 

Samtidig er det slik at når vinteren blir mildere, vil denne grensen flytte seg innover i landet. Det betyr at områder som til nå har hatt en økning i antall dager med nullgradpasseringer vil få færre slike dager, fordi det rett og slett blir så mildt at temperaturen oftere vil ligge over null.

Men områder som til nå har hatt stabilt kalde vintre og lite hålke, vil få mildere vintre og mer hålke. 

– Glattere veier, sørpeføre og bruk av brodder vil dermed bli vanligere i områder som til nå ikke har opplevd så mye av det. Det er viktig å være forberedt, da det kan bli økt behov for vedlikehold av veier i disse områdene, sier Dyrrdal. 

Les mer om framskrivninger av nullgradpasseringer fram mot midten og slutten av århundret.

Slik har temperaturen om vinteren endret seg i januar 

Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har sett på hvordan temperaturen har endret seg i januar i noen utvalgte byer. Det blå feltet viser stabile og kalde dager, der temperaturen har vært mer enn minus ti eller kaldere. Det røde feltet viser dager der temperaturen var over 0 grader.

– Mye rødt viser at vinteren har gått fra den klassiske kalde vinteren, til mer sørpevinter, sier Hygen.

Tidligere var det flere dager med lave temperaturer i januar, som vist med de høye blå toppene. Etter hvert som årene har gått, ser vi at de røde områdene og toppene har blitt mer dominerende, spesielt i de senere årene.

– Dette viser en tydelig trend hvor kalde dager har blitt færre, mens varme dager har blitt flere. Det betyr mer hålke og vanskelige kjøreforhold, sier Hygen. 

Se kart over utvalgte områder under:

 

• Oslo (Blindern)
• Kristiansand (Kjevik)
• Bergen (Bergen-Florida)
• Trondheim (Værnes)
• Tromsø (Tromsø)
• Røros (Røros og Røros Flyplass)

Faktaboks: 

Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservicesenter (KSS) gir kunnskap om klimaendringer i Norge, for klimatilpasning. På deres nettsider kan du blant annet se framskrivninger av nullgradpasseringer fram mot midten og slutten av århundret.

Senteret er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret. KSS leverer kunnskap om klimaendringer i Norge slik at samfunnet kan tilpasse seg dagens og fremtidens vær.