Dyrtiden: det har ikke blitt noe bedre

– Det er en dobbelthet i dette, sier forsker Krisztina Gyüre ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

– Det er positivt at det ikke har blitt verre. Men det har heller ikke blitt bedre. Det er spesielt bekymringsfullt for de som sliter eller er ille ute økonomisk.

– Alle er rammet av dyrtiden, men det går ekstra hardt ut over de som er dårligst stilt.

SIFO er nå ute med den femte rapporten om nordmenns økonomiske trygghet i dyrtid. 

Fallet størst for de svakeste

SIFOs økonomiske trygghetsbarometer fra 2024 viser at halvparten av befolkningen er økonomisk trygge. 33 prosent er utsatte, som betyr at de er sårbare for store ekstrautgifter. 17 prosent av befolkningen sliter eller er ille ute. Disse har ofte betalingsproblemer, ingen sparepenger og må kutte ned på forbruk og utgifter.

SIFO startet målingene i 2021, og siden den gang har andelen økonomisk trygge sunket fra 65 til 50 prosent, og andelen i de to nederste sjiktene har økt fra 7 til 17 prosent. Samtidig har det vært store renteøkninger og prisstigning på nødvendige varer og tjenester.

– Andelen som sliter er ikke større enn i 2023, men mye større enn før prisstigningen. Den økonomiske tryggheten har stabilisert seg på et mye lavere nivå enn i juni 2021, før dyrtiden startet, sier Gyüre.

Fallet i økonomisk trygghet har vært klart størst blant de som sto svakest fra før.

– Tiltakene må styrkes

Den økonomiske tryggheten har stabilisert seg på 2023-nivå.

– Det kan tyde på at statlige tiltak begynner å virke ved å dempe effekten av den kraftige prisveksten. Satsene for minstepensjon, alderspensjon, uføretrygd og sosialhjelp har økt, sier Gyüre.

Blant pensjonister, mottakere av uføretrygd, leietakere og i hushold der ingen er i fulltidsarbeid har andelen slitere og ille ute gått ned. Men dette er små grupper i vår undersøkelse, understreker forskeren. Forskerne kan ikke måle noen endring for folk på arbeidsavklaringspenger eller for barnefamilier.

– Tiltakene må styrkes, hvis ikke risikerer vi at økonomisk sårbare hushold blir fastlåst i en vedvarende økonomisk utrygghet, i stedet for å bli løftet ut av den, sier Gyüre.

Som en konsekvens av dyrtiden rapporterer NAV om at utgiftene til sosialhjelp har økt betraktelig. Satsene har økt, og flere enn tidligere mottar sosialhjelp, parallelt med prisstigningen.

– Det viser at økonomisk uføre ikke bare er et individuelt problem, sier Gyüre.

Tiden framover – advarer mot for høy optimisme

Prisutviklingen går i litt langsommere tempo nå enn i 2023, men er fortsatt kraftig. Styringsrenten forventes å settes gradvis ned i 2025, men det er viktig å ikke undervurdere konsekvensene av dyrtiden. Både pris- og renteutviklingen fortetter fra et nivå som er mye høyere enn vi er vant til fra før dyrtiden.

– Vi vet at selv om styringsrenten blir satt ned, kommer ikke rentene til å bli like lave som før dyrtiden. Vi må trolig leve med høye priser og høye boligutgifter også framover.

De ulike nivåene av økonomisk trygghet

Prosentfordeling for ulike grupper i september 2024 (juni 2021)

• Trygge: 50 (65)
• Utsatte: 33 (28)
• Sliterne: 11 (5)
• Ille ute: 6 (2)

Om undersøkelsen

Dette er den femte hovedrapporten om befolkningens økonomiske trygghet gjennom tiden som gjerne blir referert til som dyrtid. Et representativt utvalg av befolkningen er spurt om hvordan de håndterer økonomien i dag, og hvordan de vurderer sin økonomiske bærekraft i framtiden. SIFOs trygghetsbarometer er finansiert av Barne- og familiedepartementet.

Krisztina Gyüre og Markus Lynum: Den økonomiske (u)tryggheten har stabilisert seg. SIFOs økonomiske trygghetsbarometer 2024. SIFO-rapport nr. 9-2024