Småskalafiskerier avgjørende for global ernæring og levebrød

En artikkel basert på en ny studie ble denne uken publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature av et internasjonalt team av forskere. Studien er den første til å kvantifisere hvordan marine og innlands småskalafiskerier bidrar til fangst, ernæring og sosioøkonomisk sikkerhet på global skala.

– Selv om definisjonene varierer, omfatter småskalafiskerier vanligvis husholdninger eller lokalsamfunn, hovedsakelig i lav- og mellominntektsland, som bruker mindre avanserte, men mer arbeidsintensive fisketeknikker for mat eller inntekt sammenlignet med storskala fiskerier, sier professor Jeppe Kolding fra Institutt for biovitenskap (BIO) ved Universitetet i Bergen, som er en av medforfatterne av artikkelen, og fortsetter:

– Historisk sett har beslutningstakere av ulike årsaker marginalisert og undervurdert småskalafiske i planer for ressursforvaltning, analyser av matsystemer og politikk for landbruk, ernæring og utvikling. For eksempel grupperes småskalafiskere ofte sammen med landbruksarbeidere i folketellinger.

En slik gruppering har bidratt til å skjule store mørketall som viser hvilken betydning småskalafiske har på verdensøkonomien og global ernæring. Kolding har i årtier forsket på problemstillingen sammen med forskerkolleger fra hele verden.

I 2017 inngikk FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) et unikt samarbeid med den internasjonale forskningsorganisasjonen WorldFish og Duke University for å vurdere hvordan småskalafiskerier passer inn i FNs agenda for bærekraftig utvikling, også kjent som 2030 Agenda. Dette er en plan for å adressere globale utfordringer som sult, fattigdom og ulikhet mellom kjønnene. Den nye studien bygger på en rapport fra 2023 utgitt av samarbeidsgruppen under navnet Illuminating Hidden Harvests Initiative (IHH).

– Vårt hovedspørsmål var enkelt: Hvem produserer akvatiske matvarer, hvordan og for hvem? Å svare på det spørsmålet var mer komplisert og krevde et stort team av mangfoldige eksperter innen fiskerivitenskap, ernæring, styring, kjønn og økonomi, sier medforfatter Nicole Franz, som leder Equitable Livelihoods Team i FAO sin fiskeri- og havbruksdivisjon som hadde den opprinnelige ideen til IHH.

Funnene avslører at småskalafiske er sentrale for å nå bærekraftsmål knyttet til å redusere sult, fattigdom og klimaendringer, samt for å styrke og bevare akvatiske ressurser, kvinners rettigheter og rettferdig økonomisk vekst.

– Fangsten fra småskalafiskerier står for 20 prosent av kostholdsinntaket for seks essensielle næringsstoffer – inkludert vitaminer, mineraler og omega-3-fettsyrer – for 2,3 milliarder mennesker som bor innen 20 kilometer fra havet eller store innsjøer, sier Kolding.

Det betyr at omtrent én av fire mennesker sannsynligvis er avhengige av småskalafiske for å få i seg en betydelig andel av flere sentrale og livsnødvendige næringsstoffer.

– I tillegg er nesten 500 millioner mennesker, eller ett av 12 individer globalt, delvis avhengige av småskalafiskerier for sitt levebrød og for å dekke grunnleggende behov. Nesten halvparten av disse er kvinner – en underkjent demografisk gruppe i fiskeriforskning, sier UiB-professoren.

Minst 40 prosent av den globale fangsten av fisk kommer, ifølge studien, fra småskalafiske. Småskalafiskerier bidrar også med 44 prosent av den økonomiske verdien av landet fangst globalt. Blant alle fiskeriene som ble analysert, bidrar afrikansk småfiske mest til global fangst og ernæring, men det er fortsatt store mørketall.