På disse 15 strendene får du ikke rydde søppel

– Strandsøppel er én av flere indikatorer som brukes for å si noe om hvordan vi mennesker påvirker det marine miljøet. Ved å systematisk kartlegge mengde, type og sammensetning av søppel på disse strendene, får vi verdifull innsikt i status og trender i havområdene våre, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Norge har overvåket strandsøppel ved syv norske strender siden 2011. Nå styrker Miljødirektoratet miljøovervåkningen og øker antall strender til 15.  

– Den flotte dugnadsinnsatsen vi ser blant befolkningen når det kommer til strandrydding er positiv. Derfor går vi nå ut og informerer om overvåkingsprogrammet for å opplyse folk om hvor de ikke må rydde, slik at vi unngår påvirkning av resultatene i miljøkartleggingen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet oppfordrer befolkningen å la søppelet ligge ved disse 15 strendene, som er lokalisert langs hele kysten og Svalbard. Strendene vil bli tydelig skiltet i løpet av 2025.

En del av noe større

Norge deltar i et internasjonalt overvåkingsprogram gjennom Ospar-konvensjonen. Strandovervåkingen er ikke noe Norge gjør alene, men inngår i et nettverk av tilsvarende overvåking av strender i mange andre land.

Overvåkingen er nyttig fordi den gir oss verdifull kunnskap som vi bruker til å rapportere og følge med på utviklingen av både mengde og type forsøpling. Dette er viktig for å vurdere om nye krav gir resultater og for å identifisere hvilke områder vi bør rette innsatsen mot i framtiden.

Derfor sitter korka fast i brusflaska di

Flere overvåkingsstrender og hyppigere registreringer ved disse, vil gjøre det lettere å finne ut hvilke forebyggende tiltak mot forsøpling som er mest treffsikre.

Krav om at korker og lokk i plast skal sitte fast på drikkevarebeholdere av plast til engangsbruk, er et konkret tiltak som nylig er iverksatt. Ryddestatistikk viser at lokk og korker er en av de geografisk mest utbredte forsøplende gjenstandene funnet på norske og europeiske strender. Strandsøppelovervåkingen vil på sikt kunne gi oss svar på om slike endringer i krav til produktdesign bidrar til mindre forsøpling.

Plast på topp

Resultater fra både tidligere og årets kartlegging, viser at over 95 prosent av søppelet som registreres på strendene er av plast.

Snører, liner og tau mindre enn 1 cm i diameter, samt store og små biter av plast, er blant toppfunnene fra fjorårets registreringer. I tillegg registreres en god andel nettredskaper og fiskegarn, samt ulike lokk og korker. Sanitærprodukter, gummi og trevirke står også for en mindre andel av søppelet som er funnet ved Ospar-strendene i år.

Faktaboks: Toppfunnene fra årets registreringer

• Snører, liner og tau mindre enn 1 cm i diameter (27 prosent)
• Større biter av plast (22 prosent)
• Mindre biter av plast (18 prosent)
• Nettredskaper og fiskegarn, og deler som hører til disse kategoriene (8 prosent)
• Ulike lokk og korker (6 prosent)
• Sanitærprodukter, gummi og trevirke (under 5 prosent)

Faktaboks: Disse aktørene overvåker strendene:

• Naturtjenester, Svartnesbukt (Vardø) og Mannskarvika (Lebesby)
• Bo Eide Miljøfoto, Ytre Hjellvika (Tromsø)
• Salt Lofoten, Hokland (Hadsel), Sandøya (Vestvågøy) og Kvernavika (Austevoll)
• Hold Norge Rent, Kleivvika (Åfjord) og Steinsvika (Farsund).
• Runde forsking, Lausundsanden (Haram) og Rekevik (Kinn).
• Oslofjorden Friluftsråd, Akerøya (Hvaler).
• Sysselmesteren på Svalbard, Luftskipodden, Brucebukta og Wilkinsbukta (Svalbard)

Faktaboks: Ospar-strender

• Oslo-Paris-konvensjonen (Ospar) er en regional havavtale om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanterhavet.
• Ospar-avtalen forplikter partene til å forhindre og eliminere forurensning til havområdet og sikre bevaring av økosystemene og det biologiske mangfoldet som finnes der. Den berører alle marine næringer.
• Ospar sammenstiller miljøstatusrapporter for Nordøst-Atlanterhavet for å sikre at kontraktspartene har felles kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden.
• Norge signerte Ospar-avtalen sammen med 15 andre parter med tilknytning til Nordøst-Atlanterhavet i 1992. Miljødirektoratet følger opp avtalen for Norge.