Forskningsmiljøer i Bergen satser stort på kvinnehelse

Kvinnehelseutvalgets utredning fra 2023 peker på en rekke kunnskapshull innenfor kvinnehelse. Blant annet viser det seg at det er flere sykdommer som har ulike symptombilder hos kvinner og menn, at behandling ofte har forskjellig effekt avhengig av kjønn, og at risikofaktorene som påvirker sykdomsutbrudd varierer mellom kvinner og menn.

Trond Mohn forskningsstiftelse har nå, sammen med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen (HB), investert 50 millioner kroner i en satsning som skal bidra til å svare på viktige forskningsspørsmål innen kvinnehelse.  Trond Mohn forskningsstiftelse bidrar med 24 millioner kroner, og UiB og HB bidrar sammen med tilsvarende.

Prosjektene er nå valgt ut, og forskerne er klare til å starte arbeidet. Temaene dekker et bredt spekter – fra å utvikle grunnlaget for nye behandlinger mot eggstokkreft, til å undersøke om mutasjoner tidlig i fosterlivet kan være årsaken til ulike kvinnerelaterte sykdommer og kjente kreftformer. I tillegg vil forskerne arbeide for å sikre trygg bruk av antiepileptiske legemidler for kvinner i fertil alder og forbedre fruktbarheten hos unge kvinner som står i fare for tidlig overgangsalder.

Forskningssatsingen er tilknyttet det nyetablerte Driv - Senter for kvinnehelseforskning – ved Universitetet i Bergen.

– Vi er opptatt av at kjønnsperspektivet i helseforskningen må sikres generelt, slik at forskjellene i menns og kvinners sykdomssymptomer og -risikoer kartlegges, men også at det i større grad forskes på sykdommer som i hovedsak rammer kvinner, sier leder for Driv og prodekan for forskning, Marit Bakke, ved Det medisinske fakultet, UiB.

– Med denne felles satsingen har vi tatt et stort steg i riktig retning.

Utlysningen etter prosjekter avdekket en rekordhøy interesse blant forskerne og viste et bredt spekter av aktuelle forskningstema.

– Vi er glade for å kunne bidra, uttaler Nicholas K. Nunn, daglig leder ved Trond Mohn forskningsstiftelse. God kvinnehelse er viktig både på individ- og samfunnsnivå. Det eksterne evalueringspanelet understrekte også prosjektenes høye vitenskapelige kvalitet, en avgjørende faktor når forskningsmidler skal deles ut, avslutter Nunn

– Vi ønsker å møte pasientene våre med kunnskap, omsorg og interesse. Vi er glade for muligheten til å bidra til ny kunnskap som gjør at vi både diagnostiserer og behandler mer treffsikkert, gjennom denne satsingen på kvinnehelse, sier forskningssjef i Helse Bergen, Vibeke Vold.

Mer om prosjektene:

Visse mutasjoner i fosterlivet gir kreft hos voksne kvinner

Early embryonic epimutations and female cancer. PI: STIAN KNAPPSKOG, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Dette prosjektet tar sikte på å finne ut hvordan epigenetiske endringer i fosterstadiet muligens kan være en årsak til aggressiv kreftsykdom som trippel negativ brystkreft. Det er nylig gjort et gjennombrudd på feltet som viser at 5-10 % av friske kvinner har normale celler med epimutasjoner spredt som en “mosaikk” i kroppen. Dette gir en betydelig økt risiko for trippel negativ brystkreft. Prosjektet kan åpne for nye forskningsfelt også utover brystkreft, da resultatene også er relevante for andre kreftformer. Resultatene kan også generaliseres utover kreft, ettersom de epigenetiske forandringene kan være årsak også til andre kvinne-spesifikke symptomer.

Unge kvinner i tidlig overgangsalder – bedre diagnostisering og fruktbarhet 

Young women with premature menopause - call for action to improve diagnostics and improve fertility. PI: EYSTEIN HUSEBYE, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet.

For tidlig overgangsalder og hormonelle forstyrrelser (på fagspråket kalt POI - prematur ovarial insuffiens) rammer 3 % av kvinner under 40 år. Foruten infertilitet kan konsekvensene være økt risiko for hjerte og karsykdom, osteoporose, demens og autoimmune sykdommer. Hormonbehandling motvirker menopausale symptomer assosiert med POI, men det finnes ingen behandling for å gjenopprette eller forbedre fruktbarheten. Årsaken til POI er fortsatt ukjent hos flertallet av kvinner og sykdomsmekanismene er understudert. Gjennom et tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid, har prosjektet som mål å gi en unik innsikt i en sykdom som har ødeleggende konsekvenser for unge kvinner, avdekke kjønnsspesifikke trekk ved immunsystemet og finne nye diagnostiske verktøy for å ivareta fruktbarhet.

Øke sikkerheten for bruk av anti-epileptiske medisiner for kvinner i fruktbar alder.

Safe Treatment for Women needing Antiseizure medications - a multimodal translational and epidemiological approach, PI: MARTE-HELENE BJØRK, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Prosjektet har som mål å lukke kunnskapshull og gi økt sikkerhet for fruktbare kvinner som bruker anfallsforebyggende legemidler. Disse legemidlene brukes for å behandle epilepsi, bipolar lidelse, hodepine, smerter og andre nevrologiske og psykiatriske lidelser som er vanlige hos kvinner. Legemidlene kan imidlertid gi medfødte misdannelser og nevroutviklingsforstyrrelser dersom de brukes under graviditet. Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som skal vurdere sikkerheten ved anfallsforebyggende legemidler, undersøke markører for fosterskadelighet og validere epigenetiske markører i en større, multinasjonal kohort.

Immunterapi som ny behandlingsform for eggstokk-kreft

Rethinking Ovarian Cancer: Developing Diagnostic and Functional Tools and Designing Innovative Multimodal Treatment Strategies: LINE BJØRGE

I Norge får omtrent 500 kvinner årlig diagnosen eggstokkreft, men overlevelsesraten er lav, og de fleste opplever tilbakefall. For å forbedre behandlingen med immunterapi, må vi bedre forstå svulstenes variasjon og det hemmende mikromiljøet rundt dem. Dette prosjektet skal øke forståelsen av immunbiologien i eggstokkreft, utvikle verktøy for å identifisere biomarkører og teste immunterapier, samt etablere metoder for å kombinere kirurgi med immunterapi. Prosjektet består av tre deler: utvikling av personaliserte immunprofileringverktøy, modellering av svulst-interaksjoner for testing av immunterapier, og utvikling av en lokal immunterapimetode med CAR-T-celler. Resultatene fra prekliniske tester vil danne grunnlaget for et klinisk program som skal være klart innen prosjektperiodens slutt.