SMS-svindel: Ser du forskjell på disse to meldingene?

Det sier sikkerhetsspesialist i Frende Forsikring, Torgeir Pettersen, og viser hvor enkelt det kan gjøres. Noen få tastetrykk i et program på PC-en, telefonnummeret ditt og nummeret til en du stoler på, er alt som trengs. 

Melding fra mamma, eller «mamma»?
- Nå har jeg sendt deg en melding som ser ut som den kommer fra din mor, sier han. 

Få sekunder senere tikker det inn en melding i tråden jeg hadde med min mor dagen før. 

- Ganske skummelt, eller? Her kan jeg skrive hva som helst for å få satt i gang et angrep og prøve å lure deg, sier Pettersen. Angrepsmåten er langt fra ny, men blir ofte brukt når mange stresser litt ekstra. 

- Hva er det angriperen er ute etter?

- Som oftest vil de tjene penger når de kontakter deg som privatperson. Når de utgir seg for å være noen du stoler på, som moren din eller forsikringsselskapet ditt, er det lettere å få deg til å betale noe eller klikke på lenker. Disse lenkene kan ta deg til en falsk betalings- eller innloggingsside, eller til nedlasting av en app som egentlig er et mobilvirus, sier han.

Sosial manipulering
At de utgir seg for å være noen du kjenner, kalles sosial manipulering. De spiller på følelser som tillit, hastverk eller frykt for å få deg til å gjøre det de ber om før du rekker å tenke deg om. 

For eksempel kan en angriper lett finne ut hvem som er i familie ved å se på åpne Facebook-profiler. Og telefonnumre er enkelt å få tak i. Sekunder senere får en bestemor en SMS fra "barnebarnet" sitt. Angriperen sier gjerne at han sliter litt med å betale husleien og at det haster for å unngå purringer. Kan bestemor være så snill å sette over noen penger til kontonummeret i SMS-en? 

- Da er det gjort, sier Torgeir Pettersen. 

Hvordan unngå å havne i fella?
- Lenker og kontekst! Først og fremst bør du alltid være kritisk til lenker i en SMS. Ikke klikk, uansett. I eksempelet over bør ikke bestemor sende noe som helst før hun har ringt og snakket med barnebarnet sitt. Generelt vil jeg si at du alltid bør ringe og sjekke når det kommer lenker med spørsmål om innlogging eller betaling. Enten det er fra venner eller en bedrift, ta en kontrollsjekk og ring dem. 

- Konteksten er også viktig. Hvis du får en melding fra Netflix om betalingsproblemer og du ikke har Netflix, bør det ringe noen bjeller, sier Torgeir Pettersen. 

Generelt bør du være kritisk til slike meldinger, enten de kommer på SMS eller sosiale medier. SMS er spesielt lett for angripere å utnytte. 

- SMS og mobilsamtaler baserer seg på teknologi utviklet på 1970-tallet. Den ble aldri laget med tanke på sikkerhet og gjør det vi kaller “spoofing” mulig. Altså at avsenderen manipuleres til å være hvem som helst, sier sikkerhetsspesialisten i Frende Forsikring. 

Svindelforsøk av typen det advares mot her krever forarbeid av svindlerne. Det er for eksempel en fordel om de vet litt om hvordan du skriver, slik at de lurer deg. Men det får de lett tak i, for eksempel hvis du har åpne profiler i sosiale medier. 

- Derfor er mange av svindelforsøkene store utsendelser relatert til pakkesporing, Netflix-innlogging eller problemer med BankID. De kan sendes ut til tusenvis av mennesker, og så går noen i fella. Men du bør alltid være på vakt, sier Pettersen. 

- Med bruken av kunstig intelligens er det blitt enda vanskeligere å oppdage slik svindel. Når du kjenner igjen stemmen i andre enden, eller språket i SMS-en, er det mange som går fem på, sier sikkerhetsspesialist Torgeir Pettersen. 

Frendeundersøkelsen viser at hele 92 prosent av oss har fått e-post, SMS eller telefoner fra svindlere. 

Dette kan bli konsekvensene av SMS-angrep 

• Økonomisk tap: Du kan bli lurt til å overføre penger til en svindler, og det er ingen garanti for at du får dem tilbake. 
• Identitetstyveri: Hvis noen stjeler sensitive opplysninger eller BankID-en din, kan de utføre handlinger på vegne av deg, som å opprette lån eller bankkontoer. De kan også endre sensitive opplysninger om deg eller få tilgang til andre tjenester som bruker BankID som innlogging. 
• Virus på mobilen: Spesielt Android-mobiler er sårbare fordi farlige apper kan spres via internett eller SMS. Når du klikker på en lenke, laster du ned en app som kan utgi seg for å være for eksempel en pakkesporingsapp, kryptohandelsplattform, mobilantivirus eller spill. Dette er i realiteten en bakdør som gir angriperen tilgang til all informasjon på enheten din, inkludert bilder, SMS-logg, kamera og mikrofon. 
• Utpressing: Angripere kan bruke SMS til å presse deg, for eksempel ved å utgi seg for å være myndigheter som politiet. Du kan også bli utsatt for utpressing hvis mobilen din har blitt hacket og private bilder kommer på avveie. Å bruke SMS til utpressing kan oppleves som en mer skremmende og direkte metode, sammenlignet med e-post.