Skuld' torsken os feyle, hvad havde vi da?

Arkeologiske funn viser at tørrfisk ble eksportert fra Norge allerede før vikingtiden og ifølge Egils saga seilte Torolv Kveldulvsson i år 875 med torsk fra Lofoten til England.

Tørrfisken ernærte vikingene, finansierte ekspedisjonene deres og gjorde erobringene mulig. Når vikingene gikk i land, kunne de bytte fisken med andre varer. Det er allment antatt at tørrfisken fra Lofoten hadde overlegen kvalitet på grunn av sammenfallet mellom skreiinnsiget og et optimalt klima for tørking.

Bergen ble et av Nord-Europas største handelssenter på 1000-tallet, mye på grunn av byens monopol på  handel med tørrfisk. Videre var salget av tørrfisk så innbringende at vi regner med at det var dette som dannet det økonomiske fundamentet for å bygge Nidarosdomen.

Salige sogneprest i Alstahaug, Petter Dass har også beskrevet den viktige råvaren:

Ney, Fisken i Vandet, det er vores Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød

Årets skreisesong er i gang

Den første skreien i 2025 ble pakket og sendt ut allerede 2. januar, og vi venter på det store innsiget. Årets skreisesong blir spennende, med store kutt i kvotene. Kvotene for 2025 på torsk er de laveste siden 1992, og er halvert de siste tre årene. Forskerne spår også en nedgang i 2026, før det forhåpentligvis snur i 2027.

Mange politikere, ordførere og, aktører fra sjø- og landsiden har stått fram i media de siste månedene og varslet krise for næringen og lokalsamfunnene. Blir det så ille som medieoppslagene spår?

Mulige konsekvenser og tiltak

Konsekvenser blir det selvsagt når det blir mindre råstoff tilgjengelig for fiskere og fiskeindustrien. Men fiskeri har i alle år vært en syklisk næring med svingninger i bestander og priser, og hvitfisknæringer har lagt bak seg ti gode år, med god inntjening, lav rente og en fordelaktig valuta. Selv om torskekvotene har blitt redusert, har fiskerne oppnådd rekordhøye priser, slik at fangstverdien ble bra. Prisene skal nok noe opp i 2025, men jeg tror ikke vi kan forvente at de kompenserer for kvotenedgangen. Her spiller selvsagt markedene, den økonomiske situasjonen i Europa og kronekursen også inn.

For landanleggene er situasjonen mer nyansert, da kvotenedgangen har gitt en tøffere konkurranse om å kjøpe torsk til stadig høyere priser. Det blir enda et år med kamp om råstoffet, og andelen som går til konvensjonell sektor som tørrfisk, saltfisk og klippfisk vil øke. Flere aktører i fiskeindustrien sliter med lav lønnsomhet, og jeg frykter et enda tøffere år i 2025, da det ikke er nok fisk til alle. Disse bedriftene sysselsetter mange, og er svært viktige for våre kystsamfunn. I verste fall kan det bli konkurser og fraflytting i de mest sårbare fiskerikommunene. Lokale fiskemottak og foredlingsbedrifter er ofte hjørnesteiner i distriktene, og nedleggelser kan få uheldige ringvirkninger. 

For å bøte på nedgangen bør industrien, i tillegg til effektivisering av produksjonen, utvikle produkter med høyere verdi – som mer ferdigprodukter og bedre utnyttelse av restråstoff.

Framtidstro

Vi i SpareBank 1 Nord-Norge har uansett tro på fiskerinæringen. Vi har fulgt næringen så lenge banken har eksistert. Det blir nok to tøffe år, men på sikt kommer pilene igjen til å peke oppover. Det har historien vist, og en voksende verdensbefolkning trenger et sunt og bærekraftig protein fra havet.

Hos oss som er elsker å spise skrei, er årets gastronomiske høydepunkt rett rundt hjørnet. Skreien svømmer langt for å gyte, og det gir et fast og fint fiskekjøtt som er en delikatesse på våre tallerkener. Det er bare å nyte den mens den er fersk.