29 tiltak for forsoning

I desember vedtok Kirkerådet en handlingsplan for Sannhet og forsoning, som inneholder 29 punkter. Det handler om både utvikling av språk, kompetanseheving blant ansatte, synliggjøring av kunst og kultur – og å jobbe teologisk med temaet.

– Som statskirke var vi statens forlengede arm, og derfor har vi et medansvar for fornorskningspolitikken. Samtidig har kirken et selvstendig ansvar for hvordan vår teologi og praksis bidro til å nedvurdere og usynliggjøre minoriteters tro og livsanskuelse, sier Kirkerådets leder Harald Hegstad.

Kirkens handlingsplan ble vedtatt bare noen uker etter at Stortinget behandlet hvordan staten skal følge opp rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Viktig med kunnskap om historien

I april i fjor erkjente Kirkemøtet, kirkens øverste demokratiske organ, at Den norske kirke hadde bidratt i fornorskingspolitikken overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. I vedtaket videre stod det:

«Kirken vil ta ansvar for å bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker. I disse forsoningsprosessene er det nødvendig å finne gode former for å fremføre unnskyldninger».

Kirkemøtet understreket at forsoningsarbeidet angår hele kirken og at kirken berikes når et større kulturelt mangfold får utfolde seg.

Et av innsatsområdene i handlingsplanen er kunnskap og kompetanse. Det skal stimuleres til at ansatte skal ta videreutdanning i temaet, samt at alle ansatte skal ta e-læringskurs. På den måten skal kunnskap om fornorskingspolitikkens formål, historie og virkninger være kjent.

Bibeltekster på flere språk

Det skal også utvikles et pilotprosjekt og ressursmateriell der lokalkirken kan sette i gang lokalt forsoningsarbeid.

Handlingsplanen legger opp til samarbeid med Bibelselskapet om å fortsette arbeidet med å oversette hele Bibelen til lulesamisk og sørsamisk, og bibeltekster til kvensk. Det er opprettet en egen kirkelig samisk liturginemnd og det planlegges et midlertidig kvensk kirkeråd.

For å sikre at det i fremtiden også er ansatte i kirken som kjenner samisk språk og kultur, skal det satses på rekruttering av samisk ungdom til jobb i kirken.

May Bente Jønsson er leder i Samisk kirkeråd i Den norske kirke. Hun er glad for handlingsplanen som er vedtatt:

– Det er bra at det både er kortsiktige og langsiktige tiltak. Det viser at dette tas på alvor nå, men også at dette er en prosess som kan ta tid. 

Teologisk arbeid

I handlingsplanen har biskopene fått ansvar for å gjennomføre en forsoningshandling eller gudstjeneste i samarbeid med de berørte gruppene.

Kirken skal også jobbe teologisk med forsoning, blant annet i egne organer og utvalg, og i samarbeid med forskning- og utdanningsinstitusjoner.

Kirkerådsleder Harald Hegstad sier at dette arbeidet er forankret i teologien: 

– Den norske kirke var en del av problemet, og ønsker derfor å være en del av løsningen. Sannhet og forsoning er begge størrelser med dyp forankring i kristen tro. Derfor er jeg glad vi har vedtatt en ambisiøs og konkret handlingsplan for å bidra i forsoningsarbeidet.