Været i Norge i 2024

2024 endte 1,1 grad over normalen og det falt 15 prosent mer nedbør enn normalt. 

Av de 25 varmeste årene siden 1901 har 17 av dem kommet etter år 2000. Av de 25 våteste årene siden 1901 har 12 av dem kommet etter år 2000. Det er siden 1901 vi har målinger. 

– 2024 føyer seg rett inn i utviklingen vi har sett og forventer, med stadig varmere klima og mer nedbør i Norge, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Se hele rapporten i vedlagt dokument. 

Lufttemperatur

2024 var «Ekstremt varmt» i det aller meste av Nord-Norge, og «Svært varmt» eller «Varmt» i Sør-Norge. I måleserien som går tilbake til 1901 er 2020 varmest med 1,4 grader over normalen, mens 1915 er kaldest med 2,7 grader under normalen.

Normalen som brukes er gjennomsnittsværet fra 1991-2020. Les mer om hvorfor vi sammenligner været med en normal. 

I alle de tre fylkene i Nord-Norge ble 2024 det varmeste året som er registrert. De nye rekordene er +1,3 grader over normal årstemperatur i Nordland, og +1,5 grader i både Troms og Finnmark.

– I fjor var temperaturen i Finnmark under normalen bare i januar og april. I de andre månedene var temperaturen over normalen. Spesielt var perioden juni til september varm, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

De varmeste stasjonene var

• Fister - Sigmundstad (Hjelmeland, Rogaland) 9,5 grader (1,0 grader over normalen)

• Færder fyr (Færder, Vestfold) 9,4 grader (0,9 grader over normalen)

  • Lista fyr (Farsund, Agder) 9,4 grader (1,0 grader over normalen)

  • Kvitsøy - Nordbø (Kvitsøy, Rogaland) 9,4 grader (0,8 grader over normalen)

  • Slåtterøy fyr (Bømlo, Vestland) 9,4 grader (0,9 grader over normalen)

• Lindesnes fyr (Lindesnes, Agder) 9,3 grader (0,8 grader over normalen)

  • Sola (Sola, Rogaland) 9,3 grader (0,9 grader over normalen)

  • Haugesund lufthavn (Karmøy, Rogaland) 9,3 grader (1,2 grader over normalen)

  • Røvær (Haugesund, Rogaland) 9,3 grader (1,0 grader over normalen)

De kaldeste stasjonene var

• Juvvasshøe (Lom, Innlandet, 1894 moh) -2,5 grader (1,1 grader over normalen)

• Spørteggbu (Luster, Vestland, 1566 moh) -1,5 grader (1,1 grader over normalen)

• Trollheimen - Storhornet (Oppdal, Trøndelag, 1550 moh) -1,2 grader (1,2 grader over normalen)

  • Sjufjellet (Balsfjord, Troms, 1074 moh) -1,2 grader (1,5 grader over normalen)

Nedbør

Årsnedbøren i Sør-Norge klassifiseres som «Svært våt» eller «Våt». Noen mindre områder østafjells var «Ekstremt våte», mens deler av Vestlandet og Trøndelag  hadde et «Normalt, tørt» år. 

I Nord-Norge varierte klassifikasjonen fra noen mindre «Ekstremt våte» områder i Nordland til «Normalt, tørre» områder i Finnmark. 

De våteste stasjonene var

• Gullfjellet (Bergen, Vestland) 4840,7 mm (19 prosent mer nedbør enn normalt)

• Brekke i Sogn (Gulen, Vestland) 4024,3 mm (15 prosent mer nedbør enn normalt)

• Lurøy (Lurøy, Nordland) 4005,8 mm (31 prosent mer nedbør enn normalt)

De tørreste stasjonene var

• Skjåk II (Skjåk, Innlandet) 414,5 mm (39 prosent mer nedbør enn normalt)

• Alta Lufthavn (Alta, Finnmark) 434,9 mm (0 prosent mer nedbør enn normalt)

• Karasjok - Markannjarga (Karasjok, Finnmark) 438,8 mm (5 prosent mer nedbør enn normalt)

Høyeste døgnnedbør var 175,5 mm, som ble registrert den 1. november på Øvstedal (Voss, Vestland) under ekstremværet Jakob. Gjennomsnittet av største årlige døgnnedbør i Norge i normalperioden 1991-2020 er 154 mm.