Ingen IA-avtale etter nyttår: – Viktig å sikre sykelønna

Dagens IA-avtale utløper ved nyttår, og de sentrale partene har forhandlet om en ny avtale. Partene ble ikke enige, og det ble brudd i forhandlingene. Dermed står norsk arbeidsliv uten en avtale om inkluderende arbeidsliv når vi går inn i 2025. 

Les mer her: IA-avtalen lagt på is – hva skjer nå? 

– Gjennom en ny IA-avtale kunne vi sikret arbeidstakersiden medvirkning i spørsmålet om sykelønna, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, men understreker: 

– For Utdanningsforbundet blir det nå viktig framover å jobbe for å trygge sykelønnsordningen, enten ved at partene kommer tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om en ny IA-avtale eller at vi må jobbe med politisk påvirkningsarbeid på Stortinget.  

Når partene i arbeidslivet ikke lenger har en avtale, er det nemlig opp til Stortinget å bestemme sykelønnsordningen.  

Vil jobbe for å sikre bransjeprogrammenes videre liv 

Røsvoll synes det er svært skuffende og et stort tap for trepartssamarbeidet at det ikke ble en ny IA-avtale. Det betyr imidlertid ikke at alt arbeidet som er startet, skal avsluttes.  

– Vi ser at bransjeprogrammet for barnehager har hatt mange gode effekter, og mener at det de budsjetterte midlene i statsbudsjettet for 2025 gjør det mulig å i alle fall fullføre planlagt arbeid neste år, sier han.   

Den aller beste løsningen for å sikre bransjeprogrammene ville være å få på plass en ny IA-avtale. 

– Dersom det ikke skjer, er vi selvsagt villige til å diskutere med de andre aktørene hvordan vi kan sikre programmet på andre måter. Å ende opp i årlige budsjettforhandlinger er uheldig, så en mer langsiktig løsning er absolutt å foretrekke, sier han, og legger til: 

– Utdanningsforbundet er opptatt av å jobbe partssammensatt, fordi vi vet at dette arbeidet gir gode resultater. Vi er rede til å jobbe videre med de gjenværende partene, men det beste er selvsagt at alle partene er med. 

Opptatt av forutsigbarhet 

Utdanningsforbundet er opptatt av å finne de gode tiltakene som reduserer sykefravær og belastningene for de ansatte.  

– Bransjeprogram barnehage har vist at det å jobbe med arbeidsmiljøet gir resultater. Da må vi kjempe for å opprettholde tiltakene som har fungert, slik at andre bransjer kan dra nytte av metodikken og erfaringene, mener han.  

Røsvoll er opptatt av at det skal være forutsigbarhet i både i bransjeprogrammene og i IA-arbeidet på alle arbeidsplasser, og forstår at bruddet har skapt mye usikkerhet.  

– Vi er særlig opptatt av en langsiktig trygging av sykelønnsordningen, men det er også viktig for oss å bidra til at tillitsvalgte og medlemmer ikke skal bli usikre på hva som skjer videre. 

Det er derfor viktig å minne om at en stor andel av Utdanningsforbundets medlemmer er ansatte i stat eller kommune og sikret full sykelønn gjennom tariffavtalene. De fleste andre tariffområder har også sykelønnsordninger nedfelt i tariffavtalene. Dersom sykelønnsordningene i disse tariffområdene skal endres, må det i så fall skje i forbindelse med tariffoppgjørene, der arbeidstakerorganisasjonene har streikerett.