Legeforeningen støtter nytt søksmål mot staten

Legeforeningen saksøkte staten 27. februar i år for å få en rettslig avklaring om danskutdannede legers rett til å få godkjent sin kliniske basisutdannelse (KBU) som tellende i den norske spesialistutdanningen.

Siden da har staten forlatt sitt tidligere standpunkt om at yrkeskvalifikasjonsdirektivet er til hinder for å anerkjenne kompetanse fra KBU. Saken trekker likevel ut i tid fordi staten mener at Legeforeningen ikke oppfyller prosessuelle krav til å saksøke staten på vegne av de berørte legene.

Rett til vurdering og godkjenning av jevngod kompetanse

Hovedspørsmålet i saken er danskutdannede legers rett til å få vurdert og godkjent jevngod kompetanse fra dansk KBU når de flytter til Norge for å fortsette spesialiseringen. Legeforeningen mener at myndighetene må gjøre en konkret vurdering av kompetansen som opparbeides gjennom KBU i Danmark, og godkjenne denne i den grad den tilsvarer kompetansen som oppnås gjennom første del av spesialistutdannelsen (LIS1) i Norge.

Legeforeningens syn er at norske myndigheters praksis, der kompetansen fra KBU kategorisk avvises, strider mot EØS retten.

– Det er sterkt kritikkverdig at det skal være så tid- og ressurskrevende å få avklart om staten bryter EØS-retten, spesielt når helsetjenesten har stort behov for disse legenes kompetanse. Staten erkjenner at de kan løse dette uten å komme i konflikt med EØS-retten. Likevel opptrer de formalistisk i stedet for å finne en praktisk og politisk løsning, sier Rime.

Legeforeningen støtter pilotsak

For å få en rettslig avklaring av de prinsipielle spørsmålene bidrar Legeforeningen nå til at to danskutdannede leger, Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack, fremmer et nytt søksmål gjennom en gyldighetsprøving av enkeltvedtak.

– Vi søkte om godkjenning av KBU og fikk avslag. Da vi fikk endelig avslag i klageorganet hadde vi begge jobbet fem år i den norske helsetjenesten, herunder i allmennlegepraksis og praksis i LIS2/3-stillinger. Likevel mener norske myndigheter at vi måtte «rykke tilbake til start» og gjennomføre LIS1.  Dette har konsekvenser for oss og for helsetjenesten. Det er et stort behov for leger, særlig i distriktene der vi jobber, og myndighetenes praksis har direkte konsekvenser for legedekningen, uttaler Malene Laursen Schack.

Undersøkelser fra Norsk medisinstudentforening viser at nesten alle leger som har fullført KBU får LIS1-stilling. En praksisendring kan dermed frigjøre 40-60 LIS1-stillinger årlig.

– Vi vet at det er for få LIS1-stillinger, og dagens godkjenningspraksis betyr at vi har fått LIS1-stillinger som kunne vært tildelt andre som har et reelt behov for slike stillinger, sier Asbjørn Laursen Schack.

Prosessuelle hindre

I september avviste Oslo tingrett Legeforeningens søksmål med den begrunnelse at foreningen som saksøker ikke oppfylte lovens krav til «rettslig interesse». Legeforeningen anket til lagmannsretten som nylig opprettholdt avvisningen. Legeforeningen vil anke avgjørelsen inn for Høyesterett. Spørsmålet om "rettslig interesse" er et prosessuelt spørsmål og domstolene har ennå ikke tatt stilling til hovedspørsmålet: Om staten bryter sine forpliktelser etter EØS-retten ved å unnlate å vurdere og godkjenne jevngod kompetanse fra KBU.

Legeforeningen ønsker primært å forfølge saken på vegne av alle berørte medlemmer, og for å ivareta overordnede samfunnsmessige hensyn. Det er myndighetenes godkjenningspraksis som sådan som er EØS-stridig.

– Vi mener derfor det er lite hensiktsmessig å knytte søksmålet opp mot et konkret enkeltvedtak, ettersom sakens prinsipielle spørsmål kan få mindre fokus, sier Rime.

Behovet for rettsavklaring tilsier at Legeforeningen bør kunne opptre som saksøker, og foreningen bør ikke være prisgitt prosessviljen og evnen til en enkeltstående lege. Den EØS-rettslige lojalitetsplikten tilsier at staten bør legge til rette for en rettslig avklaring av sakens EØS-rettslige spørsmål.

Behov for en langsiktig løsning

Legeforeningen har flere ganger forsøkt å finne en politisk løsning, men staten har enda ikke klart å komme med løsninger for disse legene.

– Det viktigste nå er å finne en rask og langsiktig løsning. De berørte legene må få brukt sin kompetanse til beste for pasientene og helsetjenesten. Vi kan ikke akseptere at dette trekker ut i tid når behovet for disse legene er så akutt, avslutter Anne–Karin Rime.