Nå kan du klage på TV-tekstingen

Det er Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) som står bak nettsiden, og med jevne mellomrom vil foreningen legge frem statistikk over mottatte tilbakemeldinger. Leder i NAViO Morten Gottschalk mener det er et åpenbart behov for klageordningen.

– Når vi tekstere forteller hva vi jobber med, får vi gjerne høre om blemmer og dårlig tv-teksting samtalepartneren har sett eller hørt om. Vi som jobber med teksting, vet at virkeligheten er nyansert, og at mye av tekstingen er veldig god. Men det er ingen tvil om at det er for mye av tekstingen som ikke holder mål.

Alle tilbakemeldingene blir gjennomgått, og NAViO håper at klagestatistikk kan tydeliggjøre tendenser og føre til at kvaliteten på tekstingen løftes inn i det offentlige ordskiftet. Gottschalk mener nemlig det er et misforhold mellom folkelig misnøye med tekstingen på den ene side, og bransjeaktører som hevder å prioritere kvalitet på den annen side.

– Tekstebyråer oppgir at de vektlegger språklig kvalitet, mens TV-kanaler og strømmetjenester gjerne viser til at de mottar få seerklager på tekstingen. Dette bruker de som et argument for at kvaliteten er god. Etter vårt syn dreier det seg snarere om at det ikke legges til rette for at seerne skal kunne gi tilbakemelding. Kunder som er misfornøyd med tekstingen, vet ikke hvor de skal henvende seg. Det ønsker vi å gjøre noe med, så derfor lanserer vi Teksting.no.

– Kvalitet blir nedprioritert

Studier tyder på at inntoget av maskinoversetting har bidratt til dårligere undertekster. Det vises til dårligere gjengivelse av meningsinnhold, at tekstene ligger for kort tid på skjermen, og at det er mer usammenhengende og unaturlig språk. NAViO-leder Morten Gottschalk er ikke overrasket.

– Feiloversettelser, dårlig norsk og skyhøy lesehastighet henger sammen med arbeidsvilkårene for tekstere i deler av bransjen. Mens man før i større grad oversatte fra grunnen av, blir mange nå bedt om å gå gjennom og rydde opp i maskinoversatte undertekster til en langt billigere penge. De fleste jobber på akkord, og tidsbesparelsen står ikke i forhold til honorarkuttene. Skal teksterne oppnå en timelønn over minstelønnsnivå, kan de ikke tillate seg å rydde opp i alt som skurrer, de må frese gjennom programmet og levere et produkt de vet kunne vært langt bedre. Kvalitetskontrollen hos oppdragsgiverne er også høyst varierende. Noen oppdragsgivere gjør ingen etterkontroll, andre får underbetalte korrekturlesere til å ta stikkprøver. I deler av bransjen virker det hele nærmest som en skinnprosess som utføres for at man skal kunne si at tekstingen er kvalitetssikret. Men fasit finner man i de publiserte undertekstene, og der er det som nevnt for mye som ikke holder mål.

Gottschalk understreker imidlertid at det fortsatt finnes noen medier og byråer som tar tekstekvalitet på alvor.

Dårlig teksting er ekskluderende

Dårlig teksting forstyrrer seeropplevelsen for alle seere, men noen seergrupper rammes ekstra hardt, påpeker NAViO-leder Gottschalk.

– Hørselshemmede er i mange tilfeller avhengige av pålitelig teksting for å ha utbytte av et tv-program, enten det da dreier seg om ordinær teksting eller teksting med lydbeskrivelser. Samtidig peker altså forskning på at det blir stadig mer usammenhengende og unaturlig språk i tekstingen, og at man får kortere tid til å lese teksten, stikk i strid med det som defineres som god lesehastighet i de omforente norske retningslinjene for god teksting. Dette er etter NAViOs mening en utvikling som virker ekskluderende, ikke bare overfor hørselshemmede, men også overfor de som ikke har norsk som morsmål, de som har lesevansker, og de som har begrenset forståelse av originalspråket, som ofte, men langt fra alltid, er engelsk.

Som følge av et EØS-direktiv som er til behandling i Norge, vil kringkastere og strømmetjenester i større grad bli pålagt å tilgjengeliggjøre innhold for seere med funksjonsnedsettelser fremover, blant annet i form av teksting for hørselshemmede. NAViO støtter selvsagt arbeidet med universell utforming, men er likevel kritisk til regjeringens foreslåtte lovvedtak. NAViO-lederen utdyper:

– Regjeringen gir inntrykk av at tekstetilbudet for hørselshemmede er tilfredsstillende bare det foreligger teksting av et eller annet slag. Det stilles ingen krav til kvaliteten. Vi mener derimot at tekstingen må være god før man kan si at innholdet er tilgjengeliggjort for hørselshemmede.

I Finland ble det innarbeidet kvalitetskriterier til tekstingen i forbindelse med implementeringen av samme direktiv, og det finske tilsynsorganet har allerede slått ned på en tv-kanal som ikke overholdt disse kravene. Uten tilsvarende kvalitetskrav i Norge frykter NAViO at teksting for hørselshemmede kan bli en salderingspost for strømmetjenester og tv-kanaler som nedprioriterer universell utforming.

– Kvalitetskravet de har satt i Finland, er at tekstingen skal være tydelig og forståelig for brukeren. Så enkelt kan det gjøres. Det forundrer oss derfor at norske myndigheter ikke har tatt kvalitetsaspektet inn i lovgivning og/eller forskrift som regulerer dette feltet. Nå må man benytte anledningen og få på plass et kvalitetskrav som ikke bare gjelder teksting for hørselshemmede, men all teksting på TV-kanaler og strømmetjenester av en viss størrelse. Det finnes flere grupper i befolkningen som av ulike årsaker trenger korrekt, tydelig og forståelig teksting, sier Gottschalk, som legger til at Teksting.no også tar imot klager på teksting for hørselshemmede.

Underteksten som språkbærer

Tv-teksting er en av de største kildene til skriftlig norsk for befolkningen, og studier viser at teksten på skjermen gir god lesetrening. NAViO minner om at den tidligere nevnte utviklingen i tekstebransjen løper parallelt med nedadgående leseferdigheter blant barn og unge. I tillegg opplever blant annet bokbransjen og akademia at unge velger vekk norsk, ofte til fordel for engelsk.

– Å lese teksting kan styrke språkfølelsen og ordforrådet på morsmålet, samtidig som man får en bedre forståelse av fremmedspråk. Men dette forutsetter at tekstingen er god. Dårlig teksting kan derimot akselerere en negativ utvikling og befeste en feiloppfatning om at norsk er et klossete og fattig språk, sier Gottschalk.

NAViO mener at tekstekvalitet ikke bare er et bransjeanliggende, men også en avgjørende brikke i norsk språkrøkt, og lite ved utviklingen taler for at tekstekvalitet er et felt markedet klarer å regulere selv. Forbrukerne har begrenset mulighet til å gi tilbakemelding, og det er høy terskel for å si opp tv- og strømmeabonnement på grunn av misnøye med tekstingen. Gottschalk etterlyser derfor større politisk interesse for bransjen.

– Teksting er langt på vei en språkpolitisk blindsone. Regjeringen lanserte i år en strategi for å fremme leseferdigheter og leselyst blant unge. Strategidokumentet omtaler flere felt innenfor kultursektoren som spiller en rolle for unges leseferdigheter, men teksting nevnes ikke med et ord. Det til tross for at tv-tekstingen når flere unge enn nesten noen andre tekster, også grupper av unge som leser lite annet som er skrevet av språkarbeidere. God teksting skaper bedre leseferdigheter, som i sin tur kan skape større leseglede hos barn og unge. Så om regjeringen ønsker å drive aktiv språkpolitikk for å fremme leseferdigheter, bør den få øynene opp for teksten på norske skjermer også. Vi bidrar gjerne med vår kunnskap.