Positiv utvikling for sjøørreten i Østfold

- Det er gledelig å konstatere at det er relativt få bekker som kan sies å være såpass forurenset at ikke fisken klarer seg der, sier prosjektleder og regionsekretær Ole-Håkon Heier i NJFF Østfold.

NJFF Østfolds nye rapport viser at det i det store flertallet av bekkene i fylket har vært positiv utvikling takket være gode tiltak, både i regi av det offentlige, private og lokale jeger- og fiskerforeninger.

- Sjøørreten er en takknemlig fisk som reagerer fort når forholdene blir lagt til rette for den, sier Heier. – Ofte er det ikke så mye som skal til, men det krever både bevissthet fra grunneiere og utbyggere, midler fra det offentlige og ikke minst fysisk arbeid i selve bekkeløpene, forteller han.

60 gode bekker og potensial i 19 til

Det har gått 35 år siden Fylkesmannen i Østfold ga ut den første rapporten om tilstanden i de anadrome bekkene i Østfold. Tilbake i 1989 ble 27 bekker undersøkt, og flertallet ble beskrevet som sterkt forurenset. Flere var også preget av forsuring, og det ble påvist sjøørret i bare 12 av dem.

Siden den gang har flere bekker blitt oppdaget, og det er gjort tiltak i mange av dem. Nå i 2024 kan NJFF registrere at i hele 60 bekker lykkes sjøørreten i å gyte og reprodusere seg.

I tillegg er det påvist ytterligere 19 bekker der menneskeskapte inngrep eller forurensning hindrer ørreten fra å reprodusere, siden forholdene ellers ligger til rette. Det vil si at tallet på bekker der det enten er eller sannsynligvis har vært en bestand av sjøørret, nå er oppe i 79.

- Vi har opplevd store forbedringer i utslipp av avløp og fra landbruk de siste tiårene, både punktutslipp og arealavrenning. Det vises direkte i mer positive forhold for sjøørreten, sier Heier. - Denne gode utviklingen gjør at vi har en bærekraftig bestand av sjøørret i Oslofjorden, noe som er gledelig for mange tusen sportsfiskere.

Oppmuntrende, men på ingen måte ferdige

Han påpeker likevel at det gjenstår et stort behov for restaureringstiltak i de fleste bekkene. Utfordringer som går igjen er menneskeskapte vandringshindre, manglende kantvegetasjon, gjenslammede gyteplasser, kanaliserte og homogene strekninger, og bekkelukkinger.

- Oversiktskartene viser at store deler av mange bekkesystemer ligger i rør. Det er mer enn nok utfordringer som gjenstår, men det er fint å se at tiltak nytter. Det er oppmuntrende for våre lokale foreninger som gjør en kjempejobb fysisk i bekkene, og bør også inspirere til videre godt arbeid fra politikere, grunneiere og myndigheter, sier Heier.

Ørreten som indikator

15 bekker er undersøkt og vurdert å ikke være anadrome. Fortsatt er det 49 bekker som ennå ikke er undersøkt. Sum alle bekker er dermed 143. Utbyggingspresset er høyt i Østfold, spesielt langs kysten der disse bekkene munner ut. NJFF mener derfor det er viktig å få kartlagt bekkene.

- Ørreten er i mange tilfeller øverst i næringskjeden i de små bekkene, forklarer Heier. – Ørretens tilstedeværelse er en god indikator på at også mange andre arter av dyr og planter trives i og ved bekkene. Til syvende og sist er det hele økosystemet langs bekkene vi ønsker å gjenopprette så langt mulig.

Status sjøørretbekker i Østfold

Moss kommune
Det er så langt påvist 7 sjøørretbekker i kommunen. 6 mulige sjøørretbekker er ennå ikke ferdig undersøkt. 2 bekker er undersøkt og klassifisert som ikke anadrome.

Råde kommune
Det er så langt påvist 5 sjøørretbekker i kommunen. Èn bekk er vurdert ikke aktuell. 2 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt.

Fredrikstad kommune
Mellom Glomma, Visterflo, Skinnerflo og Seutelva: Det er så langt ikke påvist sjøørretbekker i området. 7 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt, 6 bekker kan bli anadrome, men trenger tiltak av forskjellig skala.
Kråkerøy: Det er påvist 2 sjøørretbekker i området. 2 bekker kan bli anadrome, men trenger tiltak. 4 bekker er vurdert uaktuelle.
Onsøy: Det er så langt påvist 8 sjøørretbekker i området. 5 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt. 2 skal undersøkes en gang til. 3 bekker kan bli anadrome, men trenger tiltak. Én er vurdert uaktuell.
Fredrikstad øst og Torsnes: Det er så langt påvist 5 sjøørretbekker i området. 7 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt. 4 bekker kan bli anadrome, men trenger tiltak. Én er vurdert ikke aktuell.

Sarpsborg kommune
Ågårdselva, Visterflo og Glomma: Det er så langt påvist én sjøørretbekk og én lakse-/sjøørretbekk i området. Én mulig sjøørretbekk er ennå ikke undersøkt. 2 bekker bør kunne produsere sjøørret, men trenger tiltak.
Kysten: Det er så langt påvist 7 sjøørretbekker i området (Skjebergbekkens hovedløp, Solbergbekken og Heiabekken regnes som én bekk). 2 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt. 3 bekker er besøkt og vurdert uaktuelle.

Halden kommune
Nord: Det er så langt påvist 6 sjøørretbekker i området. Én mulig sjøørretbekk er ennå ikke undersøkt.
Sør: Det er så langt påvist 8 sjøørretbekker i området. 11 mulige sjøørretbekker er ennå ikke undersøkt. Én bekk er vurdert å være uaktuell.

Hvaler kommune
Vesterøy: Det er så langt påvist 3 sjøørretbekker i området. Det gjenstår én sjøørretbekk som ikke er undersøkt.
Spjærøy og Asmaløy: Det er så langt påvist 2 sjøørretbekker i området. 5 mulige sjøørretbekker er ikke undersøkt.
Kirkøy: Det er så langt påvist 4 sjøørretbekker i området. Én mulig sjøørretbekk er ikke undersøkt. 2 bekker kan bli anadrome, men trenger tiltak.