Ny rapport: 71 tiltak for å løse klima- og naturkrisen

– Vi kan ikke fortsette å forbruke naturen som om den er en uendelig ressurs. Denne rapporten viser at dersom vi ikke løser naturkrisen, så vil regningen for å ta vare på matsikkerhet, rent vann og god helse fordobles i løpet av de neste ti årene. På toppen av dette kommer den økte kostnaden av å håndtere klimaendringer, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

71 konkrete tiltak kan bidra til å løse klima- og naturkrisen, ifølge Naturpanelets nye rapport. Rapporten er en sammenstilling av forskning fra hele verden om sammenhenger mellom naturmangfold, matsikkerhet, vannkvalitet, helse og klima. Den er laget av 165 ledende eksperter fra 57 land. Mandag 16. desember ble rapporten godkjent av Det internasjonale naturpanelet (IPBES).

– Alvorlige konsekvenser

Den nye rapporten fra det internasjonale naturpanelet viser at naturmangfoldet er i tilbakegang over hele kloden. Naturpanelet fremhever at tap av natur og klimaendringer er menneskeskapte problemer, som forsterker hverandre negativt, og har direkte og alvorlige konsekvenser for de godene naturen gir oss.

– Naturpanelet har gått gjennom og sammenstilt all vitenskapelig kunnskap som omhandler sammenhengen mellom naturmangfold, matsikkerhet, vannkvalitet, helse og klima. Dette er supersolid kunnskap, som er relevant for beslutningstakere i alle land, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Les mer om det internasjonale naturpanelet her: Naturpanelet (Ipbes) - miljodirektoratet.no

De viktigste tiltakene

Rapporten presenterer tiltak som kan bidra til å sikre både naturmangfold, vannmiljø, matsikkerhet og helse, og bremse klimaendringer.

– Globale kriser innen naturmangfold, vann, mat, helse og klimaendringer forsterker ofte hverandre når de håndteres hver for seg. Basert på kunnskapen som presenteres i den nye rapporten skisserer tiltak på tvers av områdene, uten at de går på bekostning av hverandre sier miljødirektøren.

Naturpanelet fremhever at de tiltakene som har mest positiv effekt er de som bevarer naturen vi har, reparerer ødelagt natur, minsker forurensning både i vann og på land, bremser klimaendringer, tilpasser samfunnet til et endret klima og fører til et mer bærekraftig kosthold. Et bærekraftig kosthold vil kreve mindre areal, redusere klimautslipp og sikre flere mennesker økonomisk rimelig tilgang til sunn mat.

Krever samarbeid på tvers

For å bevare en artsrik og robust natur peker forskerne på effektive tiltak som blant annet å verne mer natur, gjennomføre naturbaserte løsninger som å åpne lukkede bekkeløp i byer, gå over til mer økologisk landbruk og gjenoppbygge helt eller delvis ødelagt myr, skog og annen natur. Rapporten peker også på at folk trenger mer kunnskap om hvordan de kan bidra til å sikre rent og sunt vann. Mer bærekraftig utnyttelse av fiskeressurser trekker forskerne også frem.

I dag utformer og gjennomfører hver sektor ofte tiltak uten å ta nok hensyn til sammenhengen mellom de ulike områdene.

– Skal vi lykkes med å ivareta både naturmangfold, matsikkerhet, vannkvalitet, god helse og bremse klimaendringer viser framtidsscenarier i Naturpanelets nye rapport at samarbeid og helhetlig planlegging på tvers av sektorer er nødvendig, sier Hambro.

– Veldig kostbart på sikt

Siri Eriksen er en av de norske forskerne som har vært med å lage rapporten. Hun mener en viktig grunn til at verden ikke har lykkes med å løse klima- og naturkrisen til nå, er at vi ikke griper fatt i de underliggende årsakene til de sammenkoblede krisene.

– Vi ser for eksempel at en stor del av verdens investeringer går til aktiviteter som undergraver naturen. Vårt økonomiske system driver derfor fram de krisene vi ser i dag i et økende tempo. Kort sagt investeres det forsvinnende lite i den naturen verdensøkonomien faktisk er helt avhengig av, og dette kommer til å bli veldig kostbart på sikt både økonomisk og for velferd og livskvalitet, sier Eriksen.

Skal se på konsekvensene for Norge

I tillegg til denne rapporten vil medlemslandene i Naturpanelet onsdag 18. desember presentere en rapport om hvilke gjennomgripende samfunnsendringer som trengs for å redde miljøet globalt. De to rapportene vil gi et viktig grunnlag for politikere som skal bestemme hva som skal gjøres for å nå målene i FNs naturavtale og bærekraftsmålene.

Les naturavtalen: Naturavtalen - regjeringen.no

Miljødirektoratet planlegger et nasjonalt møte om de to rapportene våren 2025, i samarbeid med de norske forfatterne. På møtet vil betydningen av rapportene for Norge være tema.

Sammendraget for beslutningstakere finner du her: IPBES Digital Assets

Faktaboks:

• Nexus-rapporten ble lansert tirsdag 17. desember på Naturpanelets 11. plenumsmøte i Namibias hovedstad Windhoek.
• Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel på naturområdet, på samme måte som FNs klimapanel (IPCC) er på klimaområdet.
• Rapporten er på om lag 1000 sider. Det lages et sammendrag for beslutningstakere, som fastsettes i et sluttmøte hvor også landenes representanter er til stede. Fagdirektør Nina Vik i Miljødirektoratet ledet den norske delegasjonen.
• 165 ledende eksperter har bidratt til rapporten.
• Fra norske institusjoner har forfatterne Connor Cavanagh (UiB), Carlos Das Neves (Veterinærinstituttet, EFSA), Francesco Cherubini (NTNU), Siri Eriksen (NMBU), Leonard Sandin (Nina) og Sekhar Udaya Nagothu (Nibio) bidratt.