Testet mikroalger i fôr til laks

For det er minst to sider av en ingrediens; en teknisk og en ernæringsmessig.

− Får du ikke ingrediensen inn i fôret, får du heller ikke ingrediensen inn i fisken. Det er seniorforsker Tor Andreas Samuelsens enkle forklaring på en komplisert prosess.

For å bytte ut fiskeolje med en mer bærekraftig oljerik (eller fettrik om du vil) ingrediens, er ganske komplisert. Å definere hva som er en bærekraftig ingrediens er en sak for seg, men det er naturlig å anta at mikroalger er blant disse ettersom de er lavest i næringskjeden.

Bruker olje fra mikroalger som eksempel

Samuelsen har jobbet med nettopp mikroalger i fôr, og bruker det som eksempel på hvordan Nofima jobber med å bytte ut en oljekilde i fôret.

I prosjektet Millennial Salmon skulle Nofima finne ut av hvor mye av et algeprodukt det var mulig å ha i en laksepellet, og hvordan det slo ut på fisken som spiste fôret. Det algebaserte produktet Nofima testet (AlgaPrime™ DHA LS), var rikt på den marine omega-3-fettsyren DHA, og var levert av Corbion.

− Det som var gøy i denne forskningen var at for å klare å designe fôrene til fiskeforsøket, måtte vi først gjøre en teknisk evaluering av ingrediensen, for å se hvilke nivåer vi kunne få til i fiskeforsøket. Vi trengte rett og slett å bli kjent med de tekniske sidene av dette algeproduktet først, sier Samuelsen.

Nofima har tidligere testet innblanding av DHA-rik alge som tørt pulver i fôr. Det som var spesielt med AlgaPrime™ DHA LS, var at det er en tørket og fint oppmalt mikroalge som er blandet inn i en rapsolje til et flytende produkt.

En kort leksjon i fôrproduksjon

Stort sett alt fiskefôr blir produsert på en ekstruder. Ekstrudering betyr at fôrblandingen går gjennom en prosess hvor den kokes, eltes og ekspanderes gjennom dyser. Deretter tørkes den til pellet med en luftig og porete form. Den type puffet frokostblanding man kan ha i frokostskålen, er også ekstrudert. For fiskefôr er det viktig med mange små porer for disse skal fylles med olje i en såkalt «vacuum coater» for å gjøre fôret ekstra næringsrikt. Samuelsen forklarer:

− I ekstruderen er vi avhengig av friksjon. Derfor er det plass til maksimum 11 prosent fett i en fôrblanding som skal gjennom ekstruderen. Men det er for lite fett for fisken. Derfor «coater» vi resten av oljen, det vil si at den suges inn i porene og blir der, sier han.

Utfordringen er at porene må være store nok for at algepartiklene i rapsoljen kan komme inn i pelleten, men de må være små nok til at ikke oljen lekker ut under lagring og utfôring til laksemerdene.

Slik gikk det med algeproduktet i fôr

Uttesting av algenivåer i fôr ble gjort av forskere ved Nofimas fôrteknologisenter i Bergen. Etterpå målte de teknisk pelletkvalitet som hardhet, vannstabilitet og oljelekkasje samt størrelsen på pelletporene. Basert på dette arbeidet produserte de forsøksfôrene som ble sendt til Nofimas forsøksstasjon på Sunndalsøra. Der ble laks fôret med de ulike fôrene, og de ble målt og evaluert ettersom de vokste.

Nå foreligger resultatene fra forsøket.

Det var mulig å tilsette mer av algeproduktet i fôret enn det som var antatt kommersielt interessant. Fôringsforsøket viste at laksen likte alle forsøksfôrene og fordøyde næringsstoffene godt. I mange tilfeller er man nødt til å knuse celleveggen til mikroalgene for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige for fisken før ingrediensen går inn i fôrproduksjonen. Forsøket dokumenterte at det ikke var nødvendig med dette algeproduktet.

Det var altså positive resultater fra forsøket. I praksis vil imidlertid reelt nivå av en oljerik ingrediens i en fôrproduksjon variere med fettnivå i andre ingredienser og størrelse på porene i den tørkede pelleten, samt forhold på produksjonslinja.

Disse resultatene er nyttige for Corbion. Tim Rutten, Vice President of Nutrition i Corbion sier at:

− Corbion søker hele tiden å skape nye innovative og bærekraftige løsninger, og vi er glade for at resultatene av denne studien bekrefter den tekniske ytelsen til produktet, som gjør det mulig for industrien å bruke en bærekraftig kilde til omega-3 ved høye inkluderingsnivåer.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og industripartnere MOWI, Labyerie fine foods, Cargill, Corbion, Innovafeed og Auchan. Forskningspartnere er Nofima (prosjektleder) og Sintef Ocean.

Fakta om prosjektet Prosjektet «Millennial salmon» er finansiert av Norges forskningsråd og industripartnere MOWI, Labyerie fine foods, Cargill, Corbion, Innovafeed og Auchan. Forskningspartnere er Nofima (prosjektleder) og Sintef Ocean. Varighet: Fra 2021til og med 2024 Prosjektets nettside: https://nofima.no/prosjekt/millennial-salmon/

Fakta om Bærekraftig fôr: Støre-regjeringen har som mål å øke andel ingredienser i fiskefôr fra bærekraftige kilder innen 2034. Det er spesielt aktuelt å erstatte soya, fiskemel og fiskeolje med andre fett- og proteinkilder med et lavere fotavtrykk. Nofima har forsket på dette i mange år, og har spesielt styrke innen råstoffprosessering, fôrteknologi og oppdrettsfiskens ernæringsbehov. Nofima forsker også på andre sider ved bærekraftig fôr. For eksempel markedsmessige sider, samt sensoriske egenskaper ved laksefileten som har fått nytt fôr.