Nobels fredspris: – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

I år går Nobels fredspris til organisasjonen Nihon Hidankyo. Organisasjonen består av såkalte Hibakusha, overlevende fra bombingene av Hiroshima og Nagasaki.

Den får prisen for sin innsats for en verden uten atomvåpen, og et budskap om at slike våpen aldri må bli brukt igjen.

– I beste fall naivt. Og i verste fall skadelig, sier professor Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Han hadde omtrent samme innstilling i 2017 da fredsprisen gikk til The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (Ican). Den organisasjonen jobber også for en verden uten atomvåpen.

– Det er en vakker tanke, men helt urealistisk. Atomvåpnene er allerede oppfunnet, og det kan vi ikke gjøre noe med. Det er mer realistisk å gjøre det vi kan for å minimere risikoen for atomkrig, selv om denne risikoen aldri kan bli null, slår Moe fast.

Andre er langt viktigere

Professoren er altså ikke videre imponert over arbeidet som organisasjonene utfører. Andre folk og institusjoner er langt viktigere.

– Det gjøres seriøst atomvåpenarbeid daglig via institusjoner og kanaler som 99,9 prosent av oss aldri hører om, sier professor Moe.

Mye av dette er internasjonalt ikkespredningsarbeid på lavere nivå i statsapparatet i flere land, ofte finansiert av USA. Det kan gjelde alt fra samarbeid og samtaler mellom byråkrater i ulike stater, til opplæring av tollpersonell for å hindre at uran og teknologiske komponenter sprer seg.

– Flere bør skaffe seg atomvåpen nå

I kjølvannet av regimeskiftet i USA, som blant annet har skapt usikkerhet rundt Natos fremtid, mener Moe at det neppe er lurt å fjerne atomvåpnene. Tvert imot.

– Den eneste ansvarlige politikken stater kan føre den dagen USA velger å gi fra seg lederskapet i verdenspolitikken, som kan ha vært allerede på valgdagen i år, er å skaffe seg atomvåpen. Jeg blir ikke overrasket om Polen allerede er i tenkeboksen, sier professor Moe.

For atomvåpen trenger ikke å bli brukt for å bety noe for sikkerheten til et land. De har først og fremst en avskrekkende virkning. Under den kalde krigen bidro atomtrusselen til at denne krigen aldri ble glovarm.

Demokratier trenger atomvåpen

Han sier det er galskap om Vesten på egen hånd kvitter seg med atomvåpen så lenge land som Kina, Russland, Pakistan, Nord-Korea og antakelig Iran har eller straks kan skaffe seg dem.

– Demokratiske land vil trenge atomvåpen så lenge det finnes ustabile regimer i verden, mener Moe.

Antallet demokratier i verden går tilbake, så i så fall ser det ikke lyst ut med tanke på å gjøre atomvåpnene overflødige.

Erfaringene fra blant annet Irak, Libya og Afghanistan gjør at det ikke bare er å innføre våre verdier i andre land heller. Demokrati er ikke en spesielt populær importvare for tida.

– Vi kan ikke tre demokrati, kultur og institusjoner ned over hodene på folk. Forandring må skje innenfra, eller egentlig nedenfra, påpeker Moe.

For å minimere risikoen for atomkrig, trenger verden først og fremst demokratisk valgte regimer som må stå til ansvar overfor befolkningen sin. Først da kan vi realistisk snakke om nedrustning, og kanskje en verden som i praksis er atomvåpenfri.

Pris etter eliminasjonsmetoden?

Professor Moe mener det finnes helt klare grunner til at Nihon Hidankyo får prisen i år.

– 2024 er et år hvor du skal lete langt etter lyspunktene med tanke på internasjonalt fredsarbeid. Nesten alle kandidater ville blitt betraktet som for politiske. Ber du meg spekulere, sier jeg at dette er en tildeling gjennom eliminasjonsmetoden, sier Moe.

Han vet at det han sier neppe er populært i alle kretser.

– Idealister som vil redde verden gjennom sitt engasjement, liker neppe dette budskapet. Men å være engasjert og ha gode hensikter betyr ikke nødvendigvis at du bidrar konstruktivt, sier Moe.