Poteter kan bidra til riktig medisindose

Prosjektet er ledet av professor og forskningsleder Espen Molden ved Senter for psykofarmakologi (SFP) i Oslo, på Diakonhjemmet sykehus.

I front for bedre behandling

Som det ene av to miljøer, er Senter for psykofarmakologi i fremst i verden på området. Funnet er så interessant at flere fagmiljøer nå følger etter.

–Dette kan bety mye for behandlingen av mange sykdommer, forteller Molden.

Diakonhjemmet sykehus har det eneste laboratoriet i verden som analyserer potet-markøren for bruk i klinisk behandling.

En biologisk markør fra potet

Nøkkelen til den nye metoden ligger i solanidin, et stoff som finnes i potet. Når vi spiser mat som inneholder dette stoffet, tas det opp i kroppen. Stoffet kan deretter påvises i blodet hos over 90 % av befolkningen.

Ved å analysere nivåene av solanidin i blodprøver, kan forskerne avdekke hvordan leveren bryter ned hyppig brukte medisiner. Dette er spesielt viktig for pasienter som mangler et bestemt enzym, noe som gjelder omtrent 5–10 % av befolkningen.

Uten dette enzymet brytes mange medisiner saktere ned. Vanlige doser medisin kan dermed føre til høye nivåer i blodet. Dette øker risikoen for bivirkninger.

Sjeldne genvarianter avdekket med potet-markør

- Vi oppdaget nylig et tilfelle der en pasient med høye nivåer og bivirkninger av medisiner mot psykoser, hadde normalt svar på standard gentest. Ved senere anledning ble påvist avvik i potet-markør, sier Molden.

En ny, og mer omfattende gentest avdekket at personen hadde en genvariant som hindret nedbrytning av de brukte medisinene. Varianten er så sjelden at den ikke fanges opp ved vanlige gentester.

– Potet-markøren kan altså oppdage ting som ellers blir oversett, og dermed gi tryggere behandling, forklarer Molden.

Tilpasset behandling for den enkelte

Blodprøver fra pasientene analyseres for å gi informasjon for å tilpasse behandlingen til den enkelte.

– Den tette koblingen mellom forskning og klinisk praksis gjør at pasientene raskt får nytte av resultatene, forklarer professor Espen Molden.

Senter for psykofarmakologi, der Molden er forskningsleder, er en del av Klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus. Der utføres translasjonsforskning som raskt kan tas i bruk i klinikk.

Flere får færre bivirkninger

Metoden kan brukes for mange typer medisiner, blant annet mot depresjon, schizofreni og bipolar lidelse.

– Det betyr at vi kan gi flere behandling med god effekt, uten unødvendige bivirkninger, forklarer Molden.

Betydning for behandling av smerter

Testen kan også forutsi om smertestillende som kodein (Paralgin Forte) vil virke. Hvis nedbrytningen i lever ikke virker som den skal, kan legen velge en annen behandling.

Denne kunnskapen kan bidra til å unngå prøving og feiling i behandlingen.

– Resultatet er tryggere og mer skreddersydd behandling for hver enkelt pasient, understreker Espen Molden.

Publikasjoner:

Wollmann et al. Prediction of CYP2D6 poor metabolizers by measurements of solanidine and metabolites-a study in 839 patients with known CYP2D6 genotype. Eur J Clin Pharmacol. 2023 Apr;79(4):523-531. doi: 10.1007/s00228-023-03462-y (PMID 36806969)

Wollmann et al. Evidence for solanidine as a dietary CYP2D6 biomarker: Significant correlation with risperidone metabolism. Br J Clin Pharmacol. 2024 Mar;90(3):740-747. doi: 10.1111/bcp.15721 (PMID 36960588)

Om Senter for psykofarmakologi

Senter for psykofarmakologi (S) jobber for å øke kunnskapen om legemidler og bivirkninger. Målet er bedre og tryggere bruk av medisiner i psykiatrien. Forskning utføres for å utvikle ny kunnskap.

Pasientprøver brukes i ulike forskningsprosjekter. Målet er å forstå hva som påvirker valg av medisiner og doser, slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte. Senteret utfører analyser av legemidler, genetikk og rusmidler for å gi pasientene best mulig behandling.

Sfp har rundt 30 ansatte fordelt på tre enheter: analyser, rådgivning og forskning. Senteret driver utstrakt forskning og undervisning og er godkjent som utdanningssted for spesialiteten klinisk farmakologi.

All forskning på pasientprøver er anonym. Pasienter som ikke ønsker at blodprøver brukes i forskning, kan reservere seg via Biologisk reservasjonsregister.