Kvinner er mer positive til kjønnsmangfold enn menn

Skrevet av Daniel Hesby Hansen/Kilden kjønnsforskning.no

– Siden dette var første gangen vi gjennomførte undersøkelsen, var vi spente på hva vi kom til å finne, sier Ragni Hege Kitterød.

Kitterød er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og har sammen med kollega Mari Teigen ledet undersøkelsen «CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen». Dette er en stor spørreundersøkelse om nordmenns syn på likestilling, som etter planen skal gjentas regelmessig for å måle endringer over tid.

I kjølvannet av denne første undersøkelsen har Kitterød og Teigen undersøkt to spørsmål som kan si noe om nordmenns syn på mangfoldige kjønnsidentiteter, og hvordan de stiller seg til å innføre et tredje juridisk kjønn.

– Vi ser at spørsmålene om kjønnsmangfold har litt mindre støtte enn det vi kan kalle «eldre likestillingsspørsmål», samt at det er litt større uenighet i befolkningen enn ellers, forteller hun.

Et tredje juridisk kjønn vil blant annet innebære at offentlige registre og identifikasjonsdokumenter som pass skal ha et tredje alternativ for kjønn, i tillegg til «mann» og «kvinne». Begrepet ble imidlertid ikke forklart i spørreundersøkelsen, understreker Kitterød.

Stusser på jussen

Noe av det mest fremtredende i notatet Kitterød og Teigen har skrevet om disse spørsmålene er at langt flere stiller seg positive til at noen identifiserer seg som noe annet enn mann eller kvinne, enn til å innføre et tredje juridisk kjønn.

Rundt 20 prosent av de spurte sa seg helt eller delvis enig i å innføre et tredje juridisk kjønn, og drøyt 40 prosent sa seg helt eller delvis uenig. På spørsmål om kjønnsidentitet var tilsvarende tall cirka 50 versus 20.

Kitterød mener denne forskjellen i oppslutning blant annet kan forklares med at mange er usikre på hva det vil innebære å innføre et tredje juridisk kjønn. Det å akseptere at noen andre har en annen kjønnsidentitet blir et enklere spørsmål, hvor man i større grad kan lene seg på egne erfaringer og verdier.

– Det er vanskelig å si sikkert, men det er kanskje enklere å si seg enig i at alle bør få være den de er, enn i at det bør gjøres juridiske endringer. Man kan se for seg at mange er usikre på hva det i praksis vil si å innføre et tredje juridisk kjønn, sier hun.

– Den antagelsen støttes av at forholdsvis mange svarer «vet ikke» på spørsmålet om juridisk kjønn, legger hun til. 

Frilynte damer

På tross av at disse spørsmålene er mer splittende enn mange andre deler av CORE-undersøkelsen, er det en tendens som går igjen også her: kvinner er ofte mer progressive enn menn.

– Denne kjønnsforskjellen er ikke nødvendigvis så stor, men den er ganske systematisk. Med unntak av enkelte spørsmål, som for eksempel fedrekvote i foreldrepermisjonen, er det større oppslutning om likestilling og likestillingstiltak blant kvinner enn blant menn, sier Kitterød.

Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt man bør akseptere at noen identifiserer seg som noe annet enn kvinne eller mann, er drøyt 60 prosent av de spurte kvinnene positive, det vil si helt eller delvis enig, mot cirka 40 prosent av mennene. Bare 16 prosent av mennene slutter opp om et tredje juridisk kjønn, mot 25 prosent av kvinnene.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.