Laks utskiller stoffer som tiltrekker seg lakselus

Møtet mellom en parasitt (lakselus) og vert (laks) starter når lusa er i sin fritt-svømmende larvefase. Da kalles den en kopepoditt. Men som en bitteliten organisme i det store havet, hvordan finner den fram til laksen den skal leve på?

−Kjemiske signaler antas å spille en nøkkelrolle i kommunikasjonen mellom vert og parasitt, og forskere har dokumentert at dette stemmer, sier Nicholas Robinson i Nofima.

Vil øke resistensen mot lakselus

Robinson koordinerer prosjektet CrispResist, som samler et ledende lag av forskere fra Norge, Storbritannia, USA, Canada, Sverige og Australia. De forsøker å oppdage hvilke mekanismer som gjør at ulike laksearter har ulik grad av motstand mot lakselus. Denne kunnskapen kan de bruke til å styrke den norske oppdrettslaksens motstand mot lakselus.

Et mål er å identifisere og dokumentere hvilke gener og mekanismer som er ansvarlige for forskjellen i ulike laksearters resistens mot lakselus. Det er godt kjent at visse arter av stillehavslaks er resistente mot lakselus og kan drepe lus i de tidlige stadiene av parasittangrepet. Atlanterhavslaks, som oppdrettes i Norge, er derimot svært mottakelig.

Aleksei Krasnov, seniorforsker i fiskehelse ved Nofima, forsker på den kjemiske kommunikasjonen mellom lakselus og laks. Han og hans internasjonale kollegaer har identifisert potensielle semiokjemikalier; forbindelser av biologisk opprinnelse som påvirker atferden til dyr av samme eller andre arter. Den typen semiokjemikalier som kalles kairomoner, hjelper lusen å finne laksen ved hjelp av lukt.

Testet lusens atferd

Bak dette funnet lå et bredt spekter av kjemiske analyser og tester av lusens atferd. Vann som var kondisjonert med atlanterhavslaks og stillehavslaks samt andre fiskearter, ble analysert. Ved «kondisjonering» svømmer fisken rundt i vannet en stund og da slipper de ut kjemikalier i vannet. Tjueen semiokjemikalier ble valgt ut til tester av lusens atferd.

I tillegg ble slim fra familier av atlanterhavslaks med høy og lav motstand mot lus, studert for å se om motstanden kunne knyttes til den kjemiske sammensetningen av slimet. Atferdstestene ble utført med forskjellige metoder i Norge og Sverige.

Forskningsresultatene viste at vann kondisjonert med kun laks stimulerte aktiviteten til kopepoditter. Det bekrefter at kairomoner er tilstede. Kondisjonert vann inneholdt også forbindelser som frastøter lus. Det tyder på at atlanterhavslaks også har mekanismer for å skyve bort lusen.

Videre antydet testene at semiokjemikalier kan produseres i ulike vev hos atlanterhavslaks, spesielt i huden.

Laks fra familier som er mottakelige for lakselus, viste seg å produsere slim som hadde en høyere stimulerende effekt på lus, enn laks fra familier med høy motstand mot lus.

Veien videre

En av de viktigste konklusjonene fra studien var at forskerne identifiserte forbindelser for videre forskning.

− Samlet sett tyder funnene på at vert-parasitt-kommunikasjonen er svært kompleks og sannsynligvis involverer flere signaler, sier Krasnov.

Krasnov ser utviklingen av molekylære tester som den mest lovende tilnærmingen for videre forskning på semiokjemikalier.

Forskningen er en del av prosjektet CrispResist, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – FHF. Prosjektet er et samarbeid mellom tolv partnere fra forskning og industri. Spesielt Rothamsted Research (UK), Universitetet i Gøteborg (Sverige) og Bigelow Laboratory of Ocean Science (USA) og Nofima, har bidratt i forskningen som her er omtalt.